Eksamen høsten 2024#

Eksamen høsten 2024 var todelt med 1 timer på del 1 og 4 timer på del 2. Fra våren 2026 vil eksamen være todelt med 3 timer på del 1 og 2 timer på del 2.

Del 1 (Uten hjelpemidler - 1 time)#

Oppgave 1 (2 poeng)#

Deriver funksjonen

\[ f(x) = \dfrac{e^{2x}}{x} \]
\[ f'(x) = \dfrac{e^{2x}(2x - 1)}{x^2} \]

Vi bruker brøkregelen for derivasjon:

\[\begin{split} \begin{align*} f'(x) &= \dfrac{(e^{2x})' \cdot x - e^{2x} \cdot (x)'}{x^2} \\ \\ &= \dfrac{2e^{2x} \cdot x - e^{2x} \cdot 1}{x^2} \\ \\ &= \dfrac{e^{2x}(2x - 1)}{x^2} \end{align*} \end{split}\]

Oppgave 2 (2 poeng)#

Bruk en egnet strategi for å bestemme verdien som skrives ut når programmet nedenfor kjøres.

1def O(x):
2    return -0.1 * x**2 + 2000 * x - 50000
3
4x = 0
5
6while O(x + 1) > O(x):
7    x = x + 1
8
9print(x)

Programmet skriver ut verdien \(10~000\).

Programmet starter med \(x = 0\) og øker verdien til \(x\) med \(1\) så lenge \(O(x + 1) \gt O(x)\), som betyr at programmet øker \(x\) så lenge neste funksjonsverdi er større enn den forrige. Programmet søker altså etter et toppunkt på grafen til \(O\). Til slutt skrives bare ut \(x\)-koordinaten til punktet.

Vi kan finne denne verdien ved å løse \(O'(x) = 0\). Vi har at

\[ O(x) = -\dfrac{1}{10}x^2 + 2000x - 50~000 \]

Dermed er

\[ O'(x) = -\dfrac{1}{5}x + 2000 \]

Vi løser så \(O'(x) = 0\):

\[ \dfrac{1}{5}x = 2000 \liff x = 10~000 \]

Altså skriver programmet ut verdien \(10~000\).


Oppgave 3 (2 poeng)#

Løs likningen

\[ 100^x - 3 \cdot 10^x = 4 \]
\[ x = \lg 4 \]

Vi skriver om likningen til

\[ (10^x)^2 - 3 \cdot 10^x - 4 = 0 \]

Så setter vi \(u = 10^x\) som gir oss andregradslikningen

\[ u^2 - 3 u - 4 = 0 \]

Vi bruker \(abc\)-formelen til å finne løsningene for \(u\):

\[ u = \dfrac{3 \pm \sqrt{9 + 16}}{2} = \dfrac{3 \pm 5}{2} \]

som gir

\[ u = -1 \or u = 4 \]

Vi setter tilbake definisjonen av \(u\) som gir oss likningene

\[ 10^x = -1 \or 10^x = 4 \]

Den første av de to likningene har ingen løsning, som betyr at den eneste løsningen til den opprinnelige likningen er

\[ 10^x = 4 \liff x = \lg 4 \]

Oppgave 4 (2 poeng)#

Finn grenseverdien hvis den eksisterer.

\[ \lim_{x\to \infty} \dfrac{x^2 + x - 12}{2x^2 - 18} \]
\[ \lim_{x\to \infty} \dfrac{x^2 + x - 12}{2x^2 - 18} = \dfrac{1}{2} \]

Grenseverdien gir i utgangspunktet et ubestemt \(\infty / \infty\)-uttrykk, så vi bruker L’Hôpitals regel (2 ganger siden vi får et ubestemt uttrykk igjen etter første runde):

\[ \lim_{x\to \infty} \dfrac{x^2 + x - 12}{2x^2 - 18} \overset{[\frac{\infty}{\infty}]}{=} \lim_{x\to \infty} \dfrac{2x + 1}{4x} \overset{[\frac{\infty}{\infty}]}{=} \lim_{x\to \infty} \dfrac{2}{4} = \dfrac{1}{2} \]

Oppgave 5 (4 poeng)#

Fire vektorer er gitt ved \(\vec{u} = [3, -2]\), \(\vec{v} = [4, -6]\), \(\vec{w} = [2, -3]\) og \(\vec{p} = [8, 12]\).

Avgjør om noen av vektorene er

  • like lange

  • ortogonale

  • Vektorene \(\vec{u}\) og \(\vec{w}\) er like lange

  • Vektorene \(\vec{p}\) og \(\vec{u}\) er ortogonale

Vi kan se at

\[ \vec{v} = [4, -6] = 2 \cdot [2, -3] = 2 \vec{w} \]

Ergo er de to vektorene \(\vec{v}\) og \(\vec{w}\) verken like lange eller ortogonale.

Vi kan også se at

\[ \vec{p} = [8, 12] = 4 \cdot [2, 3] = 4 \cdot \vec{u}_\perp \]

der \(\vec{u}_\perp\) er en tverrvektor til \(\vec{u}\). Da følger det at vektorene er ortogonale siden

\[ \vec{p} \cdot \vec{u} = 0, \]

samtidig som vektorene ikke er like lange siden \(\abs{\vec{p}} = 4 \abs{\vec{u}}\).

Vi kan også se at vektorene \(\vec{u}\) og \(\vec{w}\) er like lange:

\[ \abs{\vec{u}} = \sqrt{3^2 + (-2)^2} = \sqrt{13} \and \abs{\vec{w}} = \sqrt{2^2 + (-3)^2} = \sqrt{13} \]

Men vektorene er ikke ortogonale siden \(\vec{w}\) ikke er en tverrvektor til \(\vec{u}\).

Altså kan vi summere opp:

  • Vektorene \(\vec{u}\) og \(\vec{w}\) er like lange

  • Vektorene \(\vec{p}\) og \(\vec{u}\) er ortogonale

En vektor er gitt ved \(\vec{q} = [2a - 3, 1 + 3b]\).

Bestem \(a\) og \(b\) slik at \(\vec{u} + 2\vec{q} = [7, 5]\).

\[ a = \dfrac{5}{2} \and b = \dfrac{5}{6} \]

Vi har at

\[\begin{split} \begin{align*} \vec{u} + 2 \vec{q} &= [3, -2] + 2 \cdot [2a - 3, 1 + 3b] \\ \\ &= [3, -2] + [4a - 6, 2 + 6b] \\ \\ &= [4a - 3, 6b] \end{align*} \end{split}\]

Så krever vi at

\[ \vec{u} + 2\vec{q} = [7, 5] \liff [4a - 3, 6b] = [7, 5] \]

som gir likningene

\[ 4a - 3 = 7 \and 6b = 5 \]

som gir at

\[ a = \dfrac{5}{2} \and b = \dfrac{5}{6} \]

Oppgave 6 (2 poeng)#

I koordinatsystemet nedenfor ser du grafene til tre funksjoner \(f\), \(g\) og \(h\).

En av funksjonene har gjennomsnittlig vekstfart lik \(\dfrac{1}{2}\) i intervallet \([0, 4]\), og derivert like \(1\) når \(x = 1\).

Hvilken av funksjonene er dette? Husk å begrunne svaret ditt.

Funksjonen \(f\).

Funksjonen \(h\) har en gjennomsnittlig vekstfart lik \(0\) i intervallet \([0, 4]\) siden \(h(0) = h(4)\), så denne kan vi utelukke.

Funksjonen \(g\) er lineær og har den gjennomsnittlige vekstfarten i intervallet \([0, 4]\) lik:

\[ \dfrac{g(4) - g(0)}{4 - 0} = \dfrac{4 - 2}{4} = \dfrac{1}{2} \]

Siden funksjonen er lineær vil dette være verdien til den deriverte overalt som betyr at \(g'(1) = \dfrac{1}{2}\).

Dermed må den riktige funksjonen være \(f\).


Del 2 (Med hjelpemidler - 4 timer)#

Oppgave 1 (6 poeng)#

Et gammelt vannreservoar lekker vann. Mengden vann i reservoaret \(V\) er gitt ved

\[ V(t) = 10~000 \cdot e^{-0.07 t} + 500 \]

Her er \(t\) antall timer etter lekkasjen startet, og mangden vann er målt i antall liter.

Hvor lang tid vil det gå før vannmengden er halvert?

Bestem \(V'(12)\) og \(V''(12)\).

Gi en praktisk tolkning av svarene.

Undersøk om \(V\) har asymptoter, og gi en praktisk tolkning av verdiene til eventuelle asymptoter.


Oppgave 2 (6 poeng)#

Avgjør om hver enkelt påstand nedenfor er sann eller usann.

Forklar tydelig hvordan du har resonnert.

Påstand:

Hvis

\[ \lim\limits_{x \to \infty} f(x) = \lim\limits_{x \to \infty} g(x) \qog \lim\limits_{x \to -\infty} f(x) = \lim\limits_{x \to -\infty} g(x) \]

så er \(f(x) = g(x)\).

Usann.

Påstanden er usann, som vi kan vise med ett moteksempel.

La

\[ f(x) = x \qog g(x) = x + 1 \]

Her vil

\[ \lim_{x \to \infty} f(x) = \infty \and \lim_{x \to \infty} g(x) = \infty \]

Altså er grensene like når \(x \to \infty\).

Vi har også at

\[ \lim_{x \to -\infty} f(x) = -\infty \and \lim_{x \to -\infty} g(x) = -\infty \]

Altså er grensene også like når \(x \to -\infty\). Men her er \(g(x) = f(x) + 1\) som betyr at \(f(x) \neq g(x)\) for alle \(x\). Ergo er påstanden usann.

Påstand:

Funksjonen \(f(x) = \abs{x}\) er deriverbar for alle \(x \in \real\), bortsett fra i \(x = 0\).

Sann.

Funksjonen kan skrives om til

\[\begin{split} |x| = \begin{cases} -x & \qhvis x \lt 0 \\ x & \qhvis x \geq 0 \\ \end{cases} \end{split}\]

For \(x \lt 0\) vil stigningstallet til funksjonen være \(-1\), mens for \(x \gt 0\) vil stigningstallet være \(1\). La \(f_+(x) = x\) og \(f_-(x) = -x\). Tar vi grensen ovenfra av den deriverte får vi \(+1\). Tar vi grensen nedenfra av den deriverte får vi \(-1\). Siden de to grensene ikke er like, så er ikke funksjonen deriverbar i \(x = 0\).

Funksjonen er ellers deriverbar i alle punkter siden både \(x\) og \(-x\) er deriverbare funksjoner i alle punkter.

Altså er påstanden sann.

Påstand:

For likningen \(a^x = a^y\) der \(a \in \real\), er løsningen alltid \(x = y\).

Usann.

Påstanden er usann, siden for \(a = 0\) vil alle verdier for \(x\) og \(y\) tilfredsstille likningen bortsett fra \(x = y = 0\). Da kan i utgangspunktet \(x = 2\) og \(y = 1\) tilfredsstille likningen siden \(0^2 = 0^1 = 0\) som gir muligheten for at \(x \neq y\) kan være en løsning til likningen.


Oppgave 3 (8 poeng)#

Denne oppgaven trenger du ikke øve på før halvdagsprøven – vi skal først se på logisitiske modeller etter halvdagsprøven.

Forskere har registrert en ny fiskeart i en innsjø. I tabellen nedenfor ser du hvor mange fisk av arten som var i innsjøen noen måneder etter at arten først ble registrert.

Måneder etter første registrering$0$$1$$2$$3$$4$$5$$6$$7$$8$
Antall tusen fisk$1$$2.5$$5.5$$9$$14$$22$$32$$45$$60$

Fiskepopulasjonen kan beskrives av en modell på formen

\[ A(t) = A_0 \cdot k^t \]

der \(A(t)\) er antall tusen fisk \(t\) måneder etter første registrering.

Bestem \(A_0\) og \(k\), og gi en praktisk tolkning av disse verdiene.

Fiskepopulasjonen kan også beskrives med en logistisk modell på formen

\[ N(t) = \dfrac{B}{1 + \dfrac{B - N_0}{N_0}e^{-r\cdot t}} \]

der \(B\) er bæreevnen, \(N_0\) er antall tusen fisk ved \(t = 0\) og \(r\) er vekstparameteren.

Bestem \(N_0\), \(B\) og \(r\).

Bestem den deriverte til funksjonene du fant i oppgavene a og b.

Forklar hvordan vekstfarten endrer seg ifølge hver av de to modellene.

Hvilken modell mener du beskriver den praktiske situasjonen best?

Hvor mange fisk vil det være 12 måneder etter første registrering, ifølge denne modellen?


Oppgave 4 (2 poeng)#

I koordinatssystemet nedenfor ser du grafen til en funksjon \(f\) gitt ved

\[ f(x) = \log_a (x) \]

Bestem \(a\).

Husk å argumentere for at svaret ditt er riktig.

\[ a = 5 \]

Vi ser at grafen til \(f\) går gjennom punktet \((5, 1)\) som betyr at

\[ \log_a(5) = 1 \liff a^1 = 5 \liff a = 5 \]

Altså må \(a = 5\).


Oppgave 5 (4 poeng)#

Nedenfor ser du grafene til funksjonene \(f\), \(g\) og \(h\).

Avgjør og begrunn for hver av funksjonene om de har en omvendt funksjon.

Bestem funksjonsuttrykket og definisjonsmengden til den omvendte funksjonen i de tilfellene den eksisterer.


Oppgave 6 (8 poeng)#

To småfugler er ute og flyr. Posisjonen til de to fuglene er gitt ved

\[ \vec{r}_1(t) = [-10 + 6t, 35 - 3t] \qog \vec{r}_2(t) = [2 + 5t, 4t] \]

Tiden \(t\) er målt i sekunder, og enhetene langs aksene er målt i meter.

Hvor fort flyr hver av de to småfuglene?

Hvor stor er avstanden mellom småfuglene når \(t = 0\)?

På hvilket tidspunkt er småfuglene nærmest hverandre, og hvor langt unna hverandre er de da?

En rovfugl er også ute og flyr, og oppdager småfuglene ved tidspunktet \(t = 0\).

Posisjonen til rovfuglen de første \(6\) sekundene er gitt ved

\[ \vec{r}_R(t) = [7t - 10, 2t^2 - 6t + 5] \]

Gjør nødvendige bergninger og beskriv jakten rovfuglen har på småfuglene.