Oppgaver: Kryssproduktet#

Oppgave 1#

a)

Gitt vektorene \(\vec{a} = [1, -2, 4]\) og \(\vec{b} = [3, 0, -1]\).

Finn \(\vec{a} \times \vec{b}\).

\[ \vec{a} \times \vec{b} = [2, 13, 6] \]
\[\begin{split} \begin{align*} \vec{a} \times \vec{b} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 1 & -2 & 4 \\ 3 & 0 & -1| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|-2 & 4 \\ 0 & -1| - \vec{e}_y \cdot \mqty|1 & 4 \\ 3 & -1| + \vec{e}_z \cdot \mqty|1 & -2 \\ 3 & 0| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot ((-2)\cdot (-1) - 4\cdot 0) - \vec{e}_y \cdot (1\cdot (-1) - 4\cdot 3) + \vec{e}_z \cdot (1\cdot 0 - (-2)\cdot 3) \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (2 - 0) - \vec{e}_y \cdot (-1 - 12) + \vec{e}_z \cdot (0 + 6) \\ \\ &= 2 \cdot \vec{e}_x + 13 \cdot \vec{e}_y + 6 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [2, 13, 6] \end{align*} \end{split}\]
b)

Gitt vektorene \(\vec{c} = [2, 1, 0]\) og \(\vec{d} = [0, 3, 5]\).

Finn \(\vec{c} \times \vec{d}\).

\[ \vec{c} \times \vec{d} = [5, -10, 6] \]
\[\begin{split} \begin{align*} \vec{c} \times \vec{d} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 2 & 1 & 0 \\ 0 & 3 & 5| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|1 & 0 \\ 3 & 5| - \vec{e}_y \cdot \mqty|2 & 0 \\ 0 & 5| + \vec{e}_z \cdot \mqty|2 & 1 \\ 0 & 3| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (1\cdot 5 - 0\cdot 3) - \vec{e}_y \cdot (2\cdot 5 - 0\cdot 0) + \vec{e}_z \cdot (2\cdot 3 - 1\cdot 0) \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (5 - 0) - \vec{e}_y \cdot (10 - 0) + \vec{e}_z \cdot (6 - 0) \\ \\ &= 5 \cdot \vec{e}_x - 10 \cdot \vec{e}_y + 6 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [5, -10, 6] \end{align*} \end{split}\]
c)

Gitt vektorene \(\vec{u} = [-1, 0, 5]\) og \(\vec{v} = [2, 4, -3]\).

Finn \(\vec{u} \times \vec{v}\).

\[ \vec{u} \times \vec{v} = [-20, 7, -4] \]
\[\begin{split} \begin{align*} \vec{u} \times \vec{v} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ -1 & 0 & 5 \\ 2 & 4 & -3| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|0 & 5 \\ 4 & -3| - \vec{e}_y \cdot \mqty|-1 & 5 \\ 2 & -3| + \vec{e}_z \cdot \mqty|-1 & 0 \\ 2 & 4| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (0\cdot -3 - 5\cdot 4) - \vec{e}_y \cdot (-1\cdot -3 - 5\cdot 2) + \vec{e}_z \cdot (-1\cdot 4 - 0\cdot 2) \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (0 - 20) - \vec{e}_y \cdot (3 - 10) + \vec{e}_z \cdot (-4 - 0) \\ \\ &= -20 \cdot \vec{e}_x + 7 \cdot \vec{e}_y - 4 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [-20, 7, -4] \end{align*} \end{split}\]
d)

Gitt vektorene \(\vec{r} = [-4, 0, 1]\) og \(\vec{s} = [0, 2, 3]\).

Finn \(\vec{r} \times \vec{s}\).

\[ \vec{r} \times \vec{s} = [-2, 12, -8] \]
\[\begin{split} \begin{align*} \vec{r} \times \vec{s} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ -4 & 0 & 1 \\ 0 & 2 & 3| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|0 & 1 \\ 2 & 3| - \vec{e}_y \cdot \mqty|-4 & 1 \\ 0 & 3| + \vec{e}_z \cdot \mqty|-4 & 0 \\ 0 & 2| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (0\cdot 3 - 1\cdot 2) - \vec{e}_y \cdot (-4\cdot 3 - 1\cdot 0) + \vec{e}_z \cdot (-4\cdot 2 - 0\cdot 0) \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (0 - 2) - \vec{e}_y \cdot (-12 - 0) + \vec{e}_z \cdot (-8 - 0) \\ \\ &= -2 \cdot \vec{e}_x + 12 \cdot \vec{e}_y - 8 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [-2, 12, -8] \end{align*} \end{split}\]

Oppgave 2#

Gitt vektorene \(\vec{a} = [3, 0, 0]\) og \(\vec{b} = [0, 4, 0]\).

a)

Finn \(\vec{a} \times \vec{b}\).

\[ \vec{a} \times \vec{b} = [0, 0, 12] \]
\[\begin{split} \begin{align*} \vec{a} \times \vec{b} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 3 & 0 & 0 \\ 0 & 4 & 0| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|0 & 0 \\ 4 & 0| - \vec{e}_y \cdot \mqty|3 & 0 \\ 0 & 0| + \vec{e}_z \cdot \mqty|3 & 0 \\ 0 & 4| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (0\cdot 0 - 0\cdot 4) - \vec{e}_y \cdot (3\cdot 0 - 0\cdot 0) + \vec{e}_z \cdot (3\cdot 4 - 0\cdot 0) \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (0 - 0) - \vec{e}_y \cdot (0 - 0) + \vec{e}_z \cdot (12 - 0) \\ \\ &= 0 \cdot \vec{e}_x + 0 \cdot \vec{e}_y + 12 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [0, 0, 12] \end{align*} \end{split}\]
b)

Finn \(\vec{b} \times \vec{a}\).

\[ \vec{b} \times \vec{a} = [0, 0, -12] \]

Vi har at \(\vec{b} \times \vec{a} = -(\vec{a} \times \vec{b})\). Dermed er

\[ \vec{b} \times \vec{a} = -[0, 0, 12] = [0, 0, -12] \]

For to vektorer \(\vec{a}\) og \(\vec{b}\), så gjelder \((k\vec{a}) \times (r\vec{b}) = k\cdot r \cdot (\vec{a} \times \vec{b})\) for alle skalarer \(k\) og \(r\).

c)

Finn \((2\vec{a}) \times (3\vec{b})\).

\[ (2\vec{a}) \times (3\vec{b}) = [0, 0, 72] \]

Vi kan skrive om kryssproduktet som

\[ (2\vec{a}) \times (3\vec{b}) = 6(\vec{a} \times \vec{b}) = 6[0, 0, 12] = [0, 0, 72] \]
d)

Finn \((3 \vec{b}) \times (8 \vec{a})\).

\[ (3 \vec{b}) \times (8 \vec{a}) = [0, 0, -288] \]
\[ (3\vec{b}) \times (8 \vec{a}) = 24(\vec{b} \times \vec{a}) = 24[0, 0, -12] = [0, 0, -288] \]

Oppgave 3#

Gitt vektorene \(\vec{a} = [2, -1, 3]\) og \(\vec{b} = [1, 4, -2]\).

a)

Finn \(\vec{a} \times \vec{b}\).

\[ \vec a \times \vec b = [-10, 7, 9] \]
\[\begin{split} \begin{align*} \vec a \times \vec b &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 2 & -1 & 3 \\ 1 & 4 & -2| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|-1 & 3 \\ 4 & -2| - \vec{e}_y \cdot \mqty|2 & 3 \\ 1 & -2| + \vec{e}_z \cdot \mqty|2 & -1 \\ 1 & 4| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot ((-1)\cdot (-2) - 3\cdot 4) - \vec{e}_y \cdot (2\cdot (-2) - 3\cdot 1) + \vec{e}_z \cdot (2\cdot 4 - (-1)\cdot 1) \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (2 - 12) - \vec{e}_y \cdot (-4 - 3) + \vec{e}_z \cdot (8 + 1) \\ \\ &= -10 \cdot \vec{e}_x + 7 \cdot \vec{e}_y + 9 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [-10, 7, 9] \end{align*} \end{split}\]
b)

Regn ut \(\vec{a} \cdot (\vec{a} \times \vec{b})\) og \(\vec{b} \cdot (\vec{a} \times \vec{b})\).

Hva forteller svarene om vektorene \(\vec a\), \(\vec b\) og \(\vec a \times \vec b\)?

Prikkproduktene blir lik null som betyr at \(\vec a \times \vec b\) står normalt på både \(\vec a\) og \(\vec b\).

Vi har at

\[\begin{split} \begin{align*} \vec a \cdot (\vec a \times \vec b) &= [2, -1, 3] \cdot [-10, 7, 9] \\ \\ &= 2\cdot(-10) + (-1)\cdot 7 + 3\cdot 9 \\ \\ &= -20 - 7 + 27 \\ \\ &= 0 \end{align*} \end{split}\]

og

\[\begin{split} \begin{align*} \vec b \cdot (\vec a \times \vec b) &= [1, 4, -2] \cdot [-10, 7, 9] \\ \\ &= 1\cdot(-10) + 4\cdot 7 + (-2)\cdot 9 \\ \\ &= -10 + 28 - 18 \\ \\ &= 0 \end{align*} \end{split}\]

Siden begge prikkprodukter er lik null, så betyr det at \(\vec a \times \vec b\) står normalt på både \(\vec a\) og \(\vec b\).


Oppgave 4#

a)

Et parallellogram \(ABCD\) har hjørnene \(A(1, 2, 0)\), \(B(4, 2, 1)\), \(C(4, 6, 3)\) og \(D(1, 6, 2)\).

Finn arealet \(G\) av parallellogrammet.

\[ G = 14 \]

Vi finner to vektorer som spenner ut parallellogrammet. For eksempel \(\lvec{AB}\) og \(\lvec{AD}\). Da er \(\abs{\lvec{AB} \times \lvec{AD}}\) lik arealet av parallellogrammet. Kryssproduktet er gitt ved:

\[\begin{split} \begin{align*} \lvec{AB} \times \lvec{AD} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 3 & 0 & 1 \\ 0 & 4 & 2| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|0 & 1 \\ 4 & 2| - \vec{e}_y \cdot \mqty|3 & 1 \\ 0 & 2| + \vec{e}_z \cdot \mqty|3 & 0 \\ 0 & 4| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (0\cdot 2 - 1\cdot 4) - \vec{e}_y \cdot (3\cdot 2 - 1\cdot 0) + \vec{e}_z \cdot (3\cdot 4 - 0\cdot 0) \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (0 - 4) - \vec{e}_y \cdot (6 - 0) + \vec{e}_z \cdot (12 - 0) \\ \\ &= -4 \cdot \vec{e}_x - 6 \cdot \vec{e}_y + 12 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [-4, -6, 12] \end{align*} \end{split}\]

Dermed er arealet av parallellogrammet gitt ved

\[ G = \abs{\lvec{AB} \times \lvec{AD}} = \sqrt{(-4)^2 + (-6)^2 + 12^2} = \sqrt{16 + 36 + 144} = \sqrt{196} = 14 \]
b)

En trekant \(ABC\) har hjørnene \(A(1, 1, 0)\), \(B(5, 3, 4)\) og \(C(2, 2, 3)\).

Finn arealet \(G\) av trekanten.

\[ G = 3\sqrt{2} \]

Vi finner to vektorer som spenner ut trekanten. Vi velger \(\lvec{AB}\) og \(\lvec{AC}\). Arealvektoren til trekanten er da gitt ved

\[ \vec{G} = \dfrac{1}{2} \lvec{AB} \times \lvec{AC} \]

Vi regner ut kryssproduktet:

\[\begin{split} \begin{align*} \lvec{AB} \times \lvec{AC} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 4 & 2 & 4 \\ 1 & 1 & 3| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|2 & 4 \\ 1 & 3| - \vec{e}_y \cdot \mqty|4 & 4 \\ 1 & 3| + \vec{e}_z \cdot \mqty|4 & 2 \\ 1 & 1| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (6 - 4) - \vec{e}_y \cdot (12 - 4) + \vec{e}_z \cdot (4 - 2) \\ \\ &= 2 \cdot \vec{e}_x - 8 \cdot \vec{e}_y + 2 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [2, -8, 2] \\ \\ &= 2 \cdot [1, -4, 1] \end{align*} \end{split}\]

Lengden av arealvektoren er da gitt ved

\[\begin{split} \begin{align*} \abs{\lvec{G}} &= \dfrac{1}{2} \abs{\lvec{AB} \times \lvec{AC}} \\ \\ &= \dfrac{1}{2} \cdot \abs{2 \cdot [1, -4, 1]} \\ \\ &= \dfrac{1}{2} \cdot 2 \sqrt{1^2 + (-4)^2 + 1^2} \\ \\ &= \sqrt{1 + 16 + 1} \\ \\ &= \sqrt{18} \\ \\ &= 3\sqrt{2} \end{align*} \end{split}\]
c)

Punktene \(A(-1, 3, 2)\), \(B(0, 4, 1)\) og \(C(2, 1, 5)\) danner en trekant \(ABC\).

Finn arealet \(G\) av trekanten.

\[ G = \dfrac{1}{2} \sqrt{62} \]

Vi finner to vektorer som spenner ut trekanten:

\[ \lvec{AB} = \mqty[1, 1, -1] \qog \lvec{AC} = \mqty[3, -2, 3] \]

Kryssproduktet av de to vektorene er da

\[\begin{split} \begin{align*} \lvec{AB} \times \lvec{AC} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 1 & 1 & -1 \\ 3 & -2 & 3| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|1 & -1 \\ -2 & 3| - \vec{e}_y \cdot \mqty|1 & -1 \\ 3 & 3| + \vec{e}_z \cdot \mqty|1 & 1 \\ 3 & -2| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (1\cdot 3 - (-1)\cdot -2) - \vec{e}_y \cdot (1\cdot 3 - (-1)\cdot 3) + \vec{e}_z \cdot (1\cdot -2 - 1\cdot 3) \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (3 - 2) - \vec{e}_y \cdot (3 + 3) + \vec{e}_z \cdot (-2 - 3) \\ \\ &= 1 \cdot \vec{e}_x - 6 \cdot \vec{e}_y - 5 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [1, -6, -5] \end{align*} \end{split}\]

Arealet av trekanten er da gitt ved

\[ G = \dfrac{1}{2} \abs{\lvec{AB} \times \lvec{AC}} = \dfrac{1}{2} \sqrt{1^2 + (-6)^2 + (-5)^2} = \dfrac{1}{2} \sqrt{1 + 36 + 25} = \dfrac{1}{2} \sqrt{62} \]

Oppgave 5#

a)

Et prisme har grunnflaten \(ABC\) med hjørnene \(A(2, 0, 1)\), \(B(3, 1, 0)\) og \(C(1, 3, 1)\).

Toppflaten til prismet har hjørnene \(D(3, 1, 3)\), \(E(4, 2, 2)\) og \(F(2, 4, 3)\).

Finn volumet av prismet.

\[ V = 6 \]

Volumet av prismet er gitt ved

\[ V = \abs{\vec{G} \cdot \vec{c}} \]

der \(\vec{G}\) er grunnflatevektoren og \(\vec{c}\) er en vektor som peker fra et punkt på grunnflaten til et punkt på toppflaten. Siden grunnflaten er en trekant, så kan vi finne grunnflatevektoren ved

\[ \vec{G} = \dfrac{1}{2} \lvec{AB} \times \lvec{AC} \]

Vi har at

\[ \lvec{AB} = \mqty[1, 1, -1] \qog \lvec{AC} = \mqty[-1, 3, 0] \]

Kryssproduktet av de to vektorene er gitt ved

\[\begin{split} \begin{align*} \lvec{AB} \times \lvec{AC} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 1 & 1 & -1 \\ -1 & 3 & 0| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|1 & -1 \\ 3 & 0| - \vec{e}_y \cdot \mqty|1 & -1 \\ -1 & 0| + \vec{e}_z \cdot \mqty|1 & 1 \\ -1 & 3| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (0 + 3) - \vec{e}_y \cdot (0 - 1) + \vec{e}_z \cdot (3 + 1) \\ \\ &= 3 \cdot \vec{e}_x + 1 \cdot \vec{e}_y + 4 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [3, 1, 4] \end{align*} \end{split}\]

Grunnflatevektoren er da gitt ved

\[ \vec{G} = \dfrac{1}{2} \lvec{AB} \times \lvec{AC} = \dfrac{1}{2} \cdot [3, 1, 4] \]

Så finner vi en vektor \(\vec{c}\) som peker fra et punkt på grunnflaten til et punkt på toppflaten. Vi kan for eksempel bruke punktene \(A\) og \(D\). Da er

\[ \vec{c} = \lvec{AD} = \mqty[1, 1, 2] \]

Volumet blir da:

\[\begin{split} \begin{align*} V &= \abs{\vec{G} \cdot \vec{c}} \\ \\ &= \abs{\dfrac{1}{2} [3, 1, 4] \cdot [1, 1, 2]} \\ \\ &= \abs{\dfrac{1}{2} (3\cdot 1 + 1\cdot 1 + 4\cdot 2)} \\ \\ &= \abs{\dfrac{1}{2} (3 + 1 + 8)} \\ \\ &= \abs{\dfrac{12}{2}} \\ \\ &= 6 \end{align*} \end{split}\]
b)

En pyramide \(ABCT\) har hjørner i punktene \(A(1, 1, 0)\), \(B(4, 1, -2)\), \(C(2, 3, 1)\) og \(T(0, 3, 5)\).

Finn volumet av pyramiden.

\[ V = \dfrac{8}{3} \]

Volumet av pyramiden er gitt ved

\[ V = \dfrac{\abs{\vec{G} \cdot \vec{c}}}{3} \]

der \(\vec{G}\) er grunnflatevektoren og \(\vec{c}\) er en vektor som peker fra et punkt på grunnflaten til toppunktet \(T\).

Grunnflaten er trekantet, så grunnflatevektoren kan uttrykkes som

\[ \vec{G} = \dfrac{1}{2} \lvec{AB} \times \lvec{AC} \]

Vi har at

\[ \lvec{AB} = \mqty[3, 0, -2] \qog \lvec{AC} = \mqty[1, 2, 1] \]

Kryssproduktet av de to vektorene er da

\[\begin{split} \begin{align*} \lvec{AB} \times \lvec{AC} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 3 & 0 & -2 \\ 1 & 2 & 1| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|0 & -2 \\ 2 & 1| - \vec{e}_y \cdot \mqty|3 & -2 \\ 1 & 1| + \vec{e}_z \cdot \mqty|3 & 0 \\ 1 & 2| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (0 + 4) - \vec{e}_y \cdot (3 + 2) + \vec{e}_z \cdot (6 - 0) \\ \\ &= 4 \cdot \vec{e}_x - 5 \cdot \vec{e}_y + 6 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [4, -5, 6] \end{align*} \end{split}\]

Så finner vi vektoren \(\vec{c}\) som peker fra et punkt på grunnflaten til toppunktet \(T\). Vi kan for eksempel bruke punktet \(A\). Da er

\[ \vec{c} = \lvec{AT} = \mqty[-1, 2, 5] \]

Prikkproduktet mellom \(\vec{G}\) og \(\vec{c}\) er da

\[\begin{split} \begin{align*} \vec{G} \cdot \vec{c} &= \dfrac{1}{2} [4, -5, 6] \cdot [-1, 2, 5] \\ \\ &= \dfrac{1}{2} (4\cdot (-1) + (-5)\cdot 2 + 6\cdot 5)\\ \\ &= \dfrac{1}{2} (-4 - 10 + 30) \\ \\ &= \dfrac{16}{2} \\ \\ &= 8 \end{align*} \end{split}\]

Altså er volumet

\[ V = \dfrac{\abs{\vec{G} \cdot \vec{c}}}{3} = \dfrac{8}{3} \]
c)

En pyramide \(ABCDT\) har grunnflate med hjørner \(A(0, 0, 1)\), \(B(2, 0, 0)\), \(C(3, 2, 0)\), \(D(-1, 2, 2)\) og et toppunkt i \(T(4, 1, 5)\).

Finn volumet av pyramiden.

\[ V = \dfrac{23}{2} \]

Siden grunnflaten er en firkant, så deler vi den opp i to trekanter. Det betyr at vi i praksis deler opp pyramiden i to mindre pyramider med trekantede grunnflater. La oss dele opp grunnflaten i trekantene \(ABC\) og \(ACD\).

Trekant \(ABC\) har en grunnflatevektor gitt ved

\[ \vec{G}_{ABC} = \dfrac{1}{2} \lvec{AB} \times \lvec{AC} \]

Vi har at

\[ \lvec{AB} = \mqty[2, 0, -1] \qog \lvec{AC} = \mqty[3, 2, -1] \]

Kryssproduktet av de to vektorene er da

\[\begin{split} \begin{align*} \lvec{AB} \times \lvec{AC} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 2 & 0 & -1 \\ 3 & 2 & -1| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|0 & -1 \\ 2 & -1| - \vec{e}_y \cdot \mqty|2 & -1 \\ 3 & -1| + \vec{e}_z \cdot \mqty|2 & 0 \\ 3 & 2| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (0 + 2) - \vec{e}_y \cdot (-2 + 3) + \vec{e}_z \cdot (4 - 0) \\ \\ &= 2 \cdot \vec{e}_x - 1 \cdot \vec{e}_y + 4 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [2, -1, 4] \end{align*} \end{split}\]

En vektor som peker fra et punkt i grunnflaten til toppunktet er gitt ved

\[ \lvec{AT} = \mqty[4, 1, 4] \]

Volumet av pyramiden med grunnflate \(ABC\) er da gitt ved

\[\begin{split} \begin{align*} V_{ABCT} &= \dfrac{\abs{\vec{G}_{ABC} \cdot \lvec{AT}}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{\dfrac{1}{2} [2, -1, 4] \cdot [4, 1, 4]}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{\dfrac{1}{2} (2\cdot 4 + (-1)\cdot 1 + 4\cdot 4)}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{\dfrac{1}{2} (8 - 1 + 16)}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{\dfrac{23}{2}}}{3} \\ \\ &= \dfrac{23}{6} \end{align*} \end{split}\]

Så finner vi en grunnflatevektor for trekant \(ACD\). En slik vektor er gitt ved

\[ \vec{G}_{ACD} = \dfrac{1}{2} \lvec{AC} \times \lvec{AD} \]

Vi har at \(\lvec{AD} = \mqty[-1, 2, 1]\). Kryssproduktet av de to vektorene er da

\[\begin{split} \begin{align*} \lvec{AC} \times \lvec{AD} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 3 & 2 & -1 \\ -1 & 2 & 1| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|2 & -1 \\ 2 & 1| - \vec{e}_y \cdot \mqty|3 & -1 \\ -1 & 1| + \vec{e}_z \cdot \mqty|3 & 2 \\ -1 & 2| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (2 + 2) - \vec{e}_y \cdot (3 - 1) + \vec{e}_z \cdot (6 + 2) \\ \\ &= 4 \cdot \vec{e}_x - 2 \cdot \vec{e}_y + 8 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [4, -2, 8] \end{align*} \end{split}\]

Grunnflatevektoren er dermed

\[ \vec{G}_{ACD} = \dfrac{1}{2} [4, -2, 8] = [2, -1, 4] \]

Volumet av pyramiden med grunnflate \(ACD\) er da gitt ved

\[\begin{split} \begin{align*} V_{ACDT} &= \dfrac{\abs{\vec{G}_{ACD} \cdot \lvec{AT}}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{[2, -1, 4] \cdot [4, 1, 4]}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{(2\cdot 4 + (-1)\cdot 1 + 4\cdot 4)}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{(8 - 1 + 16)}}{3} \\ \\ &= \dfrac{23}{3} \end{align*} \end{split}\]

Volumet av hele pyramiden er da gitt ved summen av de to volumene:

\[ V = V_{ABCT} + V_{ACDT} = \dfrac{23}{6} + \dfrac{23}{3} = \dfrac{23}{6} + \dfrac{46}{6} = \dfrac{69}{6} = \dfrac{23}{2} \]

Oppgave 6#

En pyramide \(ABCT\) er gitt ved punktene \(A(1, 1, 0)\), \(B(4, 2, 0)\), \(C(1, 4, 1)\) og \(T(0, 2, 4)\).

a)

Finn volumet av pyramiden.

\[ V = \dfrac{16}{3} \]

Grunnflaten er trekantet. En grunnflatevektor er derfor gitt ved

\[ \vec{G} = \dfrac{1}{2} \lvec{AB} \times \lvec{AC} \]

Vi har at

\[ \lvec{AB} = \mqty[3, 1, 0] \qog \lvec{AC} = \mqty[0, 3, 1] \]

Kryssproduktet av de to vektorene er da

\[\begin{split} \begin{align*} \lvec{AB} \times \lvec{AC} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 3 & 1 & 0 \\ 0 & 3 & 1| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|1 & 0 \\ 3 & 1| - \vec{e}_y \cdot \mqty|3 & 0 \\ 0 & 1| + \vec{e}_z \cdot \mqty|3 & 1 \\ 0 & 3| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (1 - 0) - \vec{e}_y \cdot (3 - 0) + \vec{e}_z \cdot (9 - 0) \\ \\ &= 1 \cdot \vec{e}_x - 3 \cdot \vec{e}_y + 9 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [1, -3, 9] \end{align*} \end{split}\]

Grunnflatevektoren er derfor

\[ \vec{G} = \dfrac{1}{2} [1, -3, 9] \]

En vektor som peker fra et punkt i grunnflaten til toppunktet \(T\) er gitt ved

\[ \lvec{AT} = \mqty[-1, 1, 4] \]

Volumet av pyramiden er da gitt ved

\[\begin{split} \begin{align*} V &= \dfrac{\abs{\vec{G} \cdot \lvec{AT}}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{\dfrac{1}{2} [1, -3, 9] \cdot [-1, 1, 4]}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{\dfrac{1}{2} (1\cdot -1 + (-3)\cdot 1 + 9\cdot 4)}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{\dfrac{1}{2} (-1 - 3 + 36)}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{\dfrac{32}{2}}}{3} \\ \\ &= \dfrac{16}{3} \end{align*} \end{split}\]
b)

Finn arealet av sideflaten \(BCT\).

\[ G_{BCT} = 4\sqrt{3} \]

Sideflaten er en trekant, så arealvektoren \(\vec{G}\) er gitt ved

\[ \vec{G}_{BCT} = \dfrac{1}{2} \lvec{BC} \times \lvec{BT} \]

Vi har at

\[ \lvec{BC} = \mqty[-3, 2, 1] \qog \lvec{BT} = \mqty[-4, 0, 4] \]

Kryssproduktet av de to vektorene er da

\[\begin{split} \begin{align*} \lvec{BC} \times \lvec{BT} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ -3 & 2 & 1 \\ -4 & 0 & 4| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|2 & 1 \\ 0 & 4| - \vec{e}_y \cdot \mqty|-3 & 1 \\ -4 & 4| + \vec{e}_z \cdot \mqty|-3 & 2 \\ -4 & 0| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (8 - 0) - \vec{e}_y \cdot (-12 + 4) + \vec{e}_z \cdot (0 + 8) \\ \\ &= 8 \cdot \vec{e}_x + 8 \cdot \vec{e}_y + 8 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [8, 8, 8] \\ \\ &= 8 \cdot [1, 1, 1] \end{align*} \end{split}\]

Arealet av trekanten \(BCT\) er da gitt ved

\[\begin{split} \begin{align*} G_{BCT} &= \abs{\vec{G}_{BCT}} \\ \\ &= \abs{\dfrac{1}{2} \lvec{BC} \times \lvec{BT}} \\ \\ &= \dfrac{1}{2} \abs{8 \cdot [1, 1, 1]} \\ \\ &= \dfrac{1}{2} \cdot 8 \sqrt{1^2 + 1^2 + 1^2} \\ \\ &= \dfrac{1}{2} \cdot 8\sqrt{3} \\ \\ &= 4\sqrt{3} \end{align*} \end{split}\]

Oppgave 7#

En pyramide \(ABCDT\) har grunnflate med hjørner \(A(1, 1, 0)\), \(B(5, 5, 0)\), \(C(5, 6, 1)\) og \(D(3, 5, 2)\).

Pyramiden har et toppunkt i \(T(7, 0, 5)\).

a)

Finn arealet av grunnflaten \(ABCD\).

\[ G_{ABCD} = 5\sqrt{3} \]

Vi deler opp grunnflaten i to trekanter \(ABC\) og \(ACD\).

Arealvektoren til \(ABC\) er gitt ved

\[ \vec{G}_{ABC} = \dfrac{1}{2} \lvec{AB} \times \lvec{AC} \]

Vi har at

\[ \lvec{AB} = \mqty[4, 4, 0] \qog \lvec{AC} = \mqty[4, 5, 1] \]

Kryssproduktet av de to vektorene er da

\[\begin{split} \begin{align*} \lvec{AB} \times \lvec{AC} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 4 & 4 & 0 \\ 4 & 5 & 1| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|4 & 0 \\ 5 & 1| - \vec{e}_y \cdot \mqty|4 & 0 \\ 4 & 1| + \vec{e}_z \cdot \mqty|4 & 4 \\ 4 & 5| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (4 - 0) - \vec{e}_y \cdot (4 - 0) + \vec{e}_z \cdot (20 - 16) \\ \\ &= 4 \cdot \vec{e}_x - 4 \cdot \vec{e}_y + 4 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [4, -4, 4] \\ \\ &= 4 \cdot [1, -1, 1] \end{align*} \end{split}\]

Altså er arealvektoren for trekant \(ABC\) gitt ved

\[ \vec{G}_{ABC} = \dfrac{1}{2} \lvec{AB} \times \lvec{AC} = 2 \cdot [1, -1, 1] \]

Arealet av \(ABC\) er lik lengden av denne vektoren:

\[ G_{ABC} = \abs{\vec{G}_{ABC}} = \abs{2 \cdot [1, -1, 1]} = 2 \sqrt{1^2 + (-1)^2 + 1^2} = 2\sqrt{3} \]

Så finner vi arealvektoren for trekant \(ACD\). En slik vektor er gitt ved

\[ \vec{G}_{ACD} = \dfrac{1}{2} \lvec{AC} \times \lvec{AD} \]

Vi har at

\[ \lvec{AC} = \mqty[4, 5, 1] \qog \lvec{AD} = \mqty[2, 4, 2] \]

Vi regner ut kryssproduktet av de to vektorene:

\[\begin{split} \begin{align*} \lvec{AC} \times \lvec{AD} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 4 & 5 & 1 \\ 2 & 4 & 2| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|5 & 1 \\ 4 & 2| - \vec{e}_y \cdot \mqty|4 & 1 \\ 2 & 2| + \vec{e}_z \cdot \mqty|4 & 5 \\ 2 & 4| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (10 - 4) - \vec{e}_y \cdot (8 - 2) + \vec{e}_z \cdot (16 - 10) \\ \\ &= 6 \cdot \vec{e}_x - 6 \cdot \vec{e}_y + 6 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [6, -6, 6] \\ \\ &= 6 \cdot [1, -1, 1] \end{align*} \end{split}\]

Ergo er arealvektoren for trekant \(ACD\) gitt ved

\[ \vec{G}_{ACD} = \dfrac{1}{2} \lvec{AC} \times \lvec{AD} = 3 \cdot [1, -1, 1] \]

Da er arealet av trekant \(ACD\) lik lengden av denne vektoren:

\[ G_{ACD} = \abs{\vec{G}_{ACD}} = \abs{3 \cdot [1, -1, 1]} = 3 \sqrt{1^2 + (-1)^2 + 1^2} = 3\sqrt{3} \]

Arealet av grunnflaten \(ABCD\) er da gitt ved summen av arealene til de to trekantene:

\[ G_{ABCD} = G_{ABC} + G_{ACD} = 2\sqrt{3} + 3\sqrt{3} = 5\sqrt{3} \]
b)

Finn volumet av pyramiden \(ABCDT\).

\[ V_{ABCDT} = 20 \]

Fra oppgave a har vi de to grunnflatevektorene

\[ \vec{G}_{ABC} = 2 \cdot [1, -1, 1] \qog \vec{G}_{ACD} = 3 \cdot [1, -1, 1] \]

Vi deler opp pyramiden \(ABCDT\) i to mindre pyramider med de to trekantede grunnflatene \(ABC\) og \(ACD\). For å finne volumet av pyramiden må vi ha en vektor \(\vec{c}\) som peker fra et punkt på grunnflaten opp til toppunktet \(T\). Vi kan for eksempel bruke punktet \(A\). Da er

\[ \vec{c} = \lvec{AT} = \mqty[6, -1, 5] \]

For pyramiden med grunnflate \(ABC\) er volumet gitt ved

\[\begin{split} \begin{align*} V_{ABCT} &= \dfrac{\abs{\vec{G}_{ABC} \cdot \vec{c}}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{2 \cdot [1, -1, 1] \cdot [6, -1, 5]}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{2 \cdot (6 + 1 + 5)}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{2 \cdot 12}}{3} \\ \\ &= \dfrac{24}{3} \\ \\ &= 8 \end{align*} \end{split}\]

For pyramiden med grunnflate \(ACD\) er volumet gitt ved

\[\begin{split} \begin{align*} V_{ACDT} &= \dfrac{\abs{\vec{G}_{ACD} \cdot \vec{c}}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{3 \cdot [1, -1, 1] \cdot [6, -1, 5]}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{3 \cdot (6 + 1 + 5)}}{3} \\ \\ &= \dfrac{\abs{3 \cdot 12}}{3} \\ \\ &= \dfrac{36}{3} \\ \\ &= 12 \end{align*} \end{split}\]

Volumet av hele pyramiden er dermed

\[ V_{ABCDT} = V_{ABCT} + V_{ACDT} = 8 + 12 = 20 \]

Oppgave 8#

Tre vektorer er gitt ved

\[ \vec{a} = \mqty[-2, 1, 3] \qog \vec{b} = \mqty[1, 2, -1] \qog \vec{c} = \mqty[3, 0, 2] \]
a)

Finn \(\vec{a} \times \vec{b}\).

\[ \vec{a} \times \vec{b} = [-7, 1, -5] \]
\[\begin{split} \begin{align*} \vec{a} \times \vec{b} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ -2 & 1 & 3 \\ 1 & 2 & -1| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \underbrace{\mqty|1 & 3 \\ 2 & -1|}_{=-7} - \vec{e}_y \cdot \underbrace{\mqty|-2 & 3 \\ 1 & -1|}_{=-1} + \vec{e}_z \cdot \underbrace{\mqty|-2 & 1 \\ 1 & 2|}_{=-5} \\ \\ &= -7 \cdot \vec{e}_x + 1 \cdot \vec{e}_y - 5 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [-7, 1, -5] \end{align*} \end{split}\]
b)

Finn \(\vec{b} \times \vec{c}\).

\[ \vec{b} \times \vec{c} = [4, -5, -6] \]
\[\begin{split} \begin{align*} \vec{b} \times \vec{c} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ 1 & 2 & -1 \\ 3 & 0 & 2| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|2 & -1 \\ 0 & 2| - \vec{e}_y \cdot \mqty|1 & -1 \\ 3 & 2| + \vec{e}_z \cdot \mqty|1 & 2 \\ 3 & 0| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (4 - 0) - \vec{e}_y \cdot (2 + 3) + \vec{e}_z \cdot (0 - 6) \\ \\ &= 4 \cdot \vec{e}_x - 5 \cdot \vec{e}_y - 6 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [4, -5, -6] \end{align*} \end{split}\]
c)

Finn \((\vec{a} \times \vec{b}) \times \vec{c}\).

\[ (\vec{a} \times \vec{b}) \times \vec{c} = [2, -1, -3] \]
\[\begin{split} \begin{align*} (\vec{a} \times \vec{b}) \times \vec{c} &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ -7 & 1 & -5 \\ 3 & 0 & 2| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|1 & -5 \\ 0 & 2| - \vec{e}_y \cdot \mqty|-7 & -5 \\ 3 & 2| + \vec{e}_z \cdot \mqty|-7 & 1 \\ 3 & 0| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (2 - 0) - \vec{e}_y \cdot (-14 + 15) + \vec{e}_z \cdot (0 - 3) \\ \\ &= 2 \cdot \vec{e}_x - 1 \cdot \vec{e}_y - 3 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [2, -1, -3] \end{align*} \end{split}\]
d)

Finn \(\vec{a} \times (\vec{b} \times \vec{c})\).

\[ \vec{a} \times (\vec{b} \times \vec{c}) = [9, 0, 6] \]
\[\begin{split} \begin{align*} \vec{a} \times (\vec{b} \times \vec{c}) &= \mqty|\vec{e}_x & \vec{e}_y & \vec{e}_z \\ -2 & 1 & 3 \\ 4 & -5 & -6| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot \mqty|1 & 3 \\ -5 & -6| - \vec{e}_y \cdot \mqty|-2 & 3 \\ 4 & -6| + \vec{e}_z \cdot \mqty|-2 & 1 \\ 4 & -5| \\ \\ &= \vec{e}_x \cdot (-6 + 15) - \vec{e}_y \cdot (12 - 12) + \vec{e}_z \cdot (10 - 4) \\ \\ &= 9 \cdot \vec{e}_x - 0 \cdot \vec{e}_y + 6 \cdot \vec{e}_z \\ \\ &= [9, 0, 6] \end{align*} \end{split}\]
e)

Hvilken generell sammenheng kan du trekke fra svarene i oppgave c og d?

Kryssproduktet er ikke assosiativt som betyr at

\[ (\vec{a} \times \vec{b}) \times \vec{c} \neq \vec{a} \times (\vec{b} \times \vec{c}) \]

Vektoren vi får er avhengig av rekkefølgen vi utfører kryssproduktene i. Vi er vant til at når vi ganger sammen tre tall \(a\), \(b\) og \(c\), så er

\[ (a \cdot b) \cdot c = a \cdot (b \cdot c) \]

så da skriver vi bare produktet som \(a \cdot b \cdot c\) siden det ikke spiller noen rolle hvilke tall vi ganger sammen først.

Men dette er ikke sant for kryssproduktet.


Oppgave 9#

Avgjør om påstandene nedenfor stemmer. Hvis du mener påstanden er feil, finn et moteksempel.

a)

Påstand:

Hvis to vektorer \(\vec{a}\) og \(\vec{b}\) er parallelle, så er \(\vec{a} \times \vec{b} = \vec{0}\).

Sann.

Dersom \(\vec{a}\) og \(\vec{b}\) er parallelle, så får vi et parallellogram som har areal lik null. Det betyr at

\[ \abs{a \times \vec{b}} = 0 \liff \vec{a} \times \vec{b} = \vec{0} \]
b)

Påstand:

Gitt to vektorer \(\vec{a}\) og \(\vec{b}\) der \(\vec{a} \cdot \vec{b} = 0\), så er \(\abs{\vec{a} \times \vec{b}} = \abs{\vec{a}} \cdot \abs{\vec{b}}\).

Sann.

Generelt har vi at

\[ \abs{\vec a \times \vec b} = \abs{\vec a} \cdot \abs{\vec b} \cdot \sin\varphi \]

Dersom \(\vec a \cdot \vec b = 0\), så er vinkelen mellom vektorene \(\varphi = 90^\circ\). Dermed får vi at \(\sin\varphi = 1\), og vi får

\[ \abs{\vec a \times \vec b} = \abs{\vec a} \cdot \abs{\vec b} \cdot 1 = \abs{\vec a} \cdot \abs{\vec b} \]

Altså er påstanden sann.

c)

Påstand:

Gitt to vektorer \(\vec{a}\) og \(\vec{b}\), så er \(\abs{\vec{a} \times \vec{b}} = \abs{\vec{b} \times \vec{a}}\).

Sann.

For alle vektorer \(\vec{a}\) og \(\vec b\) så er

\[ \vec{a} \times \vec b = -(\vec b \times \vec a)$ \]

Rekkefølgen på kryssproduktet gir altså to vektorer som er antiparallelle, men som har samme lengde. Ergo er påstanden sann.

d)

Påstand:

Gitt tre vektorer \(\vec{a}\), \(\vec{b}\) og \(\vec{c}\), så er

\[ \abs{(\vec{a} \times \vec{b}) \cdot \vec{c}} = \abs{\vec{a} \cdot (\vec{b} \times \vec{c})} \]

Sann.

Vi kan tolke uttrykket på venstre side som at det er et prisme med grunnflatevektor \(\vec{a} \times \vec{b}\) og en vektor \(\vec{c}\) som forbinder grunnflaten med toppflaten. Men vi kan snu om på situasjonen og tolke \(\vec{b} \times \vec{c}\) som grunnflatevektoren og \(\vec{a}\) som vektoren som forbinder grunnflaten med toppflaten.

Volumet blir uansett likt, så derfor må

\[ \abs{(\vec{a} \times \vec{b}) \cdot \vec{c}} = \abs{\vec{a} \cdot (\vec{b} \times \vec{c})} \]