Trigonometriske funksjoner: Oppgaver#

Oppgave 1#

Hva er amplituden til grafen nedenfor?

\[ A = 3 \]
\[ A = -1 \]
\[ A = 4 \]
\[ A = 2 \]

Hva er likevektslinja til grafen nedenfor?

\[ d = -1 \]
\[ d = 3 \]
\[ d = 4 \]
\[ d = -2 \]

Hva er perioden til grafen nedenfor?

\[ T = 3 \]
\[ T = 2 \]
\[ T = 1 \]
\[ T = \pi \]

Hva er perioden til grafen nedenfor?

\[ T = 3 \]
\[ T = 2 \]
\[ T = 1 \]
\[ T = \pi \]

Oppgave 2#

Grafen til en trigonometrisk funksjon \(f\) er vist i figuren til høyre.

a)

Bestem amplituden til \(f\).

\[ A = 5 \]

Vi har at \(y_\mathrm{topp} = 4\) og \(y_\mathrm{bunn} = -6\) som gir at

\[ A = \dfrac{y_\mathrm{topp} - y_\mathrm{bunn}}{2} = \dfrac{4 - (-6)}{2} = 5 \]
b)

Finn likevektslinja til \(f\).

\[ d = -1 \]

Vi har at \(y_\mathrm{topp} = 4\) og \(y_\mathrm{bunn} = -6\) som gir at

\[ d = \dfrac{y_\mathrm{topp} + y_\mathrm{bunn}}{2} = \dfrac{4 + (-6)}{2} = -1 \]
c)

Finn perioden til \(f\).

\[ T = 4 \]

To nabo-toppunkter på grafen til \(f\) er \((-2, 4)\) og \((2, 4)\) som betyr at perioden er

\[ T = 2 - (-2) = 4 \]
d)

Finn vinkelfrekvensen til \(f\).

\[ \omega = \dfrac{\pi}{2} \]

Vinkelfrekvensen er gitt ved

\[ \omega = \dfrac{2 \pi}{T} = \dfrac{2 \pi}{4} = \dfrac{\pi}{2} \]
e)

Bestem et mulig funksjonsuttrykk på formen

\[ f(x) = A \cos (\omega x - \varphi) + d \]
\[ f(x) = 5\cos \left(\dfrac{\pi}{2} x - \pi\right) - 1 \]

Vi har at \(\varphi / \omega\) gir oss \(x\)-koordinaten til det første toppunktet når \(x \geq 0\). Dette er i \(x = 2\) som gir

\[ \dfrac{\varphi}{\omega} = 2 \limplies \varphi = 2\omega = 2\cdot\dfrac{\pi}{2} = \pi \]

Dermed er

\[ f(x) = A\cos (\omega x - \varphi) + d = 5\cos \left(\dfrac{\pi}{2} x - \pi\right) - 1 \]
f)

Bestem et mulig funksjonsuttrykk på formen

\[ f(x) = A\sin (\omega x - \varphi) + d \]
\[ f(x) = 5\sin \left(\dfrac{\pi}{2} x - \dfrac{\pi}{2}\right) - 1 \]

For en generell sinusfunksjon, så er faseforskyvningen \(\varphi / \omega\) lik \(x\)-koordinaten til der grafen skjærer likevektslinja så på vei opp første gang når \(x \geq 0\). Dette skjer når \(x = 1\) som gir

\[ \dfrac{\varphi}{\omega} = 1 \limplies \varphi = \omega = \dfrac{\pi}{2} \]

Altså er

\[ f(x) = A\sin (\omega x - \varphi) + d = 5\sin \left(\dfrac{\pi}{2} x - \dfrac{\pi}{2}\right) - 1 \]

Oppgave 3#

a)

Funksjonen \(f\) er vist i figuren til høyre.

Bestem et mulig uttrykk for \(f(x)\).

\[ f(x) = 3 \sin\left(\dfrac{\pi}{2}x\right) - 1 \qeller f(x) = 3 \cos\left(\dfrac{\pi}{2}x - \dfrac{\pi}{2}\right) - 1 \]

Vi har at \(y_\mathrm{topp} = 2\) og \(y_\mathrm{bunn} = -4\) som gir amplituden

\[ A = \dfrac{y_\mathrm{topp} - y_\mathrm{bunn}}{2} = \dfrac{2 - (-4)}{2} = 3 \]

og likevektslinja

\[ d = \dfrac{y_\mathrm{topp} + y_\mathrm{bunn}}{2} = \dfrac{2 - 4}{2} = -1 \]

Avstanden mellom to toppunkter er \(\Delta x = 5 - 1 = 4\) som betyr at perioden er \(T = 4\). Da er vinkelfrekvensen

\[ \omega = \dfrac{2\pi}{T} = \dfrac{2\pi}{4} = \dfrac{\pi}{2} \]

Vi velger her en generell sinusfunksjon siden grafen skjærer likevektslinja si på vei opp i \(x = 0\) som betyr at \(\varphi = 0\). Da har vi at

\[ f(x) = 3 \sin\left(\dfrac{\pi}{2}x\right) - 1 \]
b)

Funksjonen \(g\) er vist i figuren til høyre.

Bestem et mulig uttrykk for \(g(x)\).

\[ g(x) = \cos\left(2x - \dfrac{\pi}{2}\right) + 3 \qeller g(x) = \sin(2x) + 3 \]

Vi har at \(y_\mathrm{topp} = 4\) og \(y_\mathrm{bunn} = 2\). Da blir amplituden

\[ A = \dfrac{y_\mathrm{topp} - y_\mathrm{bunn}}{2} = \dfrac{4 - 2}{2} = 1 \]

og likevektslinja blir

\[ d = \dfrac{y_\mathrm{topp} + y_\mathrm{bunn}}{2} = \dfrac{4 + 2}{2} = 3 \]

Avstanden mellom to toppunkter gir perioden:

\[ T = \dfrac{5\pi}{4} - \dfrac{\pi}{4} = \pi \]

Da blir vinkelfrekvensen

\[ \omega = \dfrac{2\pi}{T} = \dfrac{2\pi}{\pi} = 2 \]

Vi velger å bruke en generell cosinusfunksjon her siden vi kan lese av faseforskyvningen ved å bruke det første toppunkt i \(x = \frac{\pi}{4}\). Da har vi at

\[ \dfrac{\varphi}{\omega} = \dfrac{\pi}{4} \limplies \varphi = \omega \cdot \dfrac{\pi}{4} = 2 \cdot \dfrac{\pi}{4} = \dfrac{\pi}{2} \]

Dermed er

\[ g(x) = A\cos(\omega x - \varphi) + d = \cos\left(2x - \dfrac{\pi}{2}\right) + 3 \]
c)

Funksjonen \(h\) er vist i figuren til høyre.

Bestem et mulig uttrykk for \(h(x)\).

\[ h(x) = \sin(\pi x - \pi) + 2 \]

Siden vi ikke kan lese av koordinatene til toppunktene til \(h\), så velger vi å bruke en generell sinusfunksjon

\[ h(x) = A\sin(\omega x - \varphi) + d \]

Vi kan lese av fra grafen at likevektslinja er \(d = 2\) og amplituden er \(A = 1\).

Perioden \(T\) kan vi lese av ved å finne avstanden mellom to punkter der grafen skjærer likevektslinja si på vei oppover. Dette skjer i både \(x = 1\) og \(x = 3\) som betyr at perioden er \(T = 2\). Vinkelfrekvensen er da

\[ \omega = \dfrac{2\pi}{T} = \dfrac{2\pi}{2} = \pi \]

Faseforskyvningen er lik avstanden fram til første skjæring mellom grafen og likevektslinja når den er på vei opp som skjer i \(x = 1\). Dermed er

\[ \dfrac{\varphi}{\omega} = 1 \limplies \varphi = \omega = \pi \]

Ergo er

\[ h(x) = A\sin(\omega x - \varphi) + d = \sin(\pi x - \pi) + 2 \]
d)

Funksjonen \(p\) er vist i figuren til høyre.

Bestem et mulig uttrykk for \(p(x)\).

\[ p(x) = 3 \cos(4x) + 1 \]

Her kan lese av koordinatene til toppunkter, men ikke skjæring mellom likevektslinja og grafen, så da velger vi en generell cosinusfunksjon

\[ p(x) = A \cos(\omega x - \varphi) + d \]

Vi har at \(y_\mathrm{topp} = 4\) og \(y_\mathrm{bunn} = -2\) som gir at amplituden er

\[ A = \dfrac{y_\mathrm{topp} - y_\mathrm{bunn}}{2} = \dfrac{4 - (-2)}{2} = 3 \]

og likvektslinje

\[ d = \dfrac{y_\mathrm{topp} + y_\mathrm{bunn}}{2} = \dfrac{4 - 2}{2} = 1 \]

Fra \(x = 0\) til \(x = \pi\) går grafen gjennom to full perioder som betyr at

\[ 2T = \pi \liff T = \dfrac{\pi}{2} \]

som gir at vinkelfrekvensen er

\[ \omega = \dfrac{2\pi}{T} = \dfrac{2\pi}{\pi/2} = 4 \]

Siden det første toppunktet er i \(x = 0\), så er \(\varphi = 0\). Dermed får vi

\[ p(x) = 3 \cos(4x) + 1 \]

Oppgave 4#

Funksjonen \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = 2 \cos\left(\dfrac{\pi}{6}x - \dfrac{\pi}{3}\right) + 1 \qder D_f = [-8, 8]. \]
a)

Bestem amplituden, likevektslinja, perioden og faseforskyvningen til grafen til \(f\).

  • Amplitude: \(A = 2\)

  • Likevektslinje: \(d = 1\)

  • Periode: \(T = 12\)

  • Faseforskyvning: \(\dfrac{\varphi}{\omega} = 2\)

Funksjonsuttrykket er på formen

\[ f(x) = A\cos(\omega x - \varphi) + d \]

der

\[ A = 2 \and \omega = \dfrac{\pi}{6} \and \varphi = \dfrac{\pi}{3} \and d = 1 \]

Amplituden og likevektslinja leser vi rett av. For å finne perioden \(T\) bruker vi at

\[ \omega = \dfrac{2\pi}{T} \liff T = \dfrac{2\pi}{\omega} = \dfrac{2\pi}{\pi/6} = 12 \]

Faseforskyvningen er

\[ \dfrac{\varphi}{\omega} = \dfrac{\pi/3}{\pi/6} = 2 \]

Altså har vi at

  • Amplitude: \(A = 2\)

  • Likevektslinje: \(d = 1\)

  • Periode: \(T = 12\)

  • Faseforskyvning: \(\dfrac{\varphi}{\omega} = 2\)

b)

Bestem nullpunktene til grafen til \(f\).

\[ x \in \{-6, -2, 6\} \]

Vi finner nullpunktene til \(f\) ved å løse \(f(x) = 0\). Da får vi

\[ f(x) = 0 \]
\[ 2 \cos\left(\dfrac{\pi}{6}x - \dfrac{\pi}{3}\right) + 1 = 0 \]

som gir

\[ \cos u = -\dfrac{1}{2} \qder u = \dfrac{\pi}{6}x - \dfrac{\pi}{3} \]

De generelle løsningene for \(u\) er da

\[ u = \pm \dfrac{2\pi}{3} + 2\pi k \qfor k \in \mathbb{Z} \]

Så setter vi tilbake \(u = \dfrac{\pi}{6}x - \dfrac{\pi}{3}\):

\[ \dfrac{\pi}{6}x - \dfrac{\pi}{3} = \pm \dfrac{2\pi}{3} + 2\pi k \qfor k \in \mathbb{Z} \]

Løser vi for \(x\) får vi

\[ \dfrac{\pi}{6}x = \dfrac{\pi}{3} \pm \dfrac{2\pi}{3} + 2\pi k \]
\[ x = 2 \pm 4 + 12 k \qfor k \in \mathbb{Z} \]

Som vi kan skrive om mer konkret til

\[ x = -2 + 12k \or x = 6 + 12k \]

Løsningene må ligge i definisjonsmengden \(D_f = [-8, 8]\). Den første løsningen gir bare

\[ x = -2 \]

og den andre løsningen gir

\[ x = -6 \or x = 6 \]

Altså er nullpunktene til \(f\) gitt ved

\[ x \in \{-6, -2, 6\} \]
c)

Bestem koordinatene til \(f\) sine topp- og bunnpunkter.

  • Toppunkter: \(\{(2, 3)\}\)

  • Bunnpunkter: \(\{(-4, -1), (8, -1)\}\)

Vi finner ett av toppunktene til \(f\). Da vil alle andre toppunkter ligge en full periode \(T = 12\) unna. Faseforskyvningen gir oss \(x\)-koordinaten til et slikt toppunkt

\[ x = \dfrac{\varphi}{\omega} = 2 \]

Ingen andre toppunkter vil ligge innenfor intervallet siden å legge til eller trekke fra hele perioder tar oss utenfor definisjonsmengden, så da er \((2, 3)\) det eneste toppunktet på grafen.

Vi finner ett bunnpunkt ved å gå en halv periode \(T/2\) fra et toppunkt. Dermed er \(x\)-koordinaten til ett bunnpunkt gitt ved

\[ x = 2 + \dfrac{T}{2} = 2 + 6 = 8 \]

For å finne de andre bunnpunktene går vi en full periode:

\[ x = 8 - 12 = -4 \]

Ingen andre bunnpunkter vil ligge innenfor definisjonsmengden. Dermed har vi

  • Toppunkter: \(\{(2, 3)\}\)

  • Bunnpunkter: \(\{(-4, -1), (8, -1)\}\)

d)

Tegn en skisse av grafen til \(f\).

En skisse skal inneholde sentrale egenskaper ved funksjonen som gjør at den er entydig.


Oppgave 5#

Funksjonen \(g\) er gitt ved

\[ g(x) = 4 \sin\left(\dfrac{\pi}{12}x - \dfrac{\pi}{3}\right) - 2 \qder D_g = [0, 24\rangle \]
a)

Finn amplituden, perioden, likevektslinja og faseforskyvningen til grafen til \(g\).

  • Amplitude \(A = 4\)

  • Likevektslinje \(d = -2\)

  • Periode \(T = 24\)

  • Faseforskyvning \(\dfrac{\varphi}{\omega} = 4\)

Fra funksjonsuttrykket kan vi umiddelbart lese av at

  • Amplitude \(A = 4\)

  • Likevektslinje \(d = -2\)

  • Vinkelfrekvens \(\omega = \dfrac{\pi}{12}\)

  • Fasevinkel \(\varphi = \dfrac{\pi}{3}\)

Vi finner perioden \(T\) ved

\[ \omega = \dfrac{2\pi}{T} \limplies T = \dfrac{2\pi}{\omega} = \dfrac{2\pi}{\pi/12} = 24 \]

og faseforskyvningen er

\[ \dfrac{\varphi}{\omega} \dfrac{\pi/3}{\pi/12} = 4 \]
b)

Finn nullpunktene til \(g\).

\[ x \in \{6, 14\} \]

Nullpunktene er gitt ved løsningen av

\[ g(x) = 0 \]
\[ 4 \sin\left(\dfrac{\pi}{12}x - \dfrac{\pi}{3}\right) - 2 = 0 \]
\[ \sin\left(\dfrac{\pi}{12}x - \dfrac{\pi}{3}\right) = \dfrac{1}{2} \]

Vi setter \(u = \dfrac{\pi}{12}x - \dfrac{\pi}{3}\). Da får vi

\[ \sin u = \dfrac{1}{2} \]

som har de generelle løsningene

\[ u = \dfrac{\pi}{6} + 2\pi k \or u = \pi - \dfrac{\pi}{6} + 2\pi k = \dfrac{5\pi}{6} + 2\pi k \]

Vi setter tilbake \(u = \dfrac{\pi}{12}x - \dfrac{\pi}{3}\) og løser for \(x\). Den første av de to løsningene gir da

\[ \dfrac{\pi}{12}x - \dfrac{\pi}{3} = \dfrac{\pi}{6} + 2\pi k \]
\[ \pi x - 4\pi = 2\pi + 24\pi k \]
\[ \pi x = 6 \pi + 24\pi k \]
\[ x = 6 + 24k \]

For den andre likningen får vi

\[ \dfrac{\pi}{12}x - \dfrac{\pi}{3} = \dfrac{5\pi}{6} + 2\pi k \]
\[ \pi x - 4\pi = 10\pi + 24\pi k \]
\[ \pi x = 14\pi + 24\pi k \]
\[ x = 14 + 24k \]

Altså er nullpunktene til \(g\) generelt sett gitt ved

\[ x = 6 + 24k \or x = 14 + 24k \]

Nullpunktene må ligge i definisjonsmengden \(D_g = [0, 24\rangle\). Dette gir oss kun

\[ x \in \{6, 14\} \]

siden perioden på \(T = 24\) for hver løsning vil ta oss utenfor definisjonsmengden fra de to spesielle løsningene \(x = 6\) og \(x = 14\).

c)

Finn koordinatene til topp- og bunnpunktene til \(g\).

  • Toppunkt i \((10, 2)\)

  • Bunnpunkt i \((22, -6)\)

For å finne toppunktene til \(g\), så løser vi likningen \(\sin u = 1\) der \(u = \dfrac{\pi}{12}x - \dfrac{\pi}{3}\):

\[ \sin u = 1 \liff u = \dfrac{\pi}{2} + 2\pi k \]

Vi setter tilbake definisjonen av \(u\) og løser for \(x\):

\[ \dfrac{\pi}{12}x - \dfrac{\pi}{3} = \dfrac{\pi}{2} + 2\pi k \]
\[ \pi x - 4\pi = 6\pi + 24\pi k \]
\[ \pi x = 10\pi + 24\pi k \]
\[ x = 10 + 24k \]

Her vil bare \(x = 10\) ligge innenfor definisjonsmengden. Maksverdien til \(g(x)\) vil være \(y_\mathrm{topp} = A + d = 4 - 2 = 2\). Dermed er grafens eneste toppunkt \((10, 2)\).

Det nærmeste bunnpunktet ligger en halv periode unna toppunktet som gir oss

\[ x = 10 + \dfrac{T}{2} = 10 + \dfrac{24}{2} = 10 + 12 = 22 \]

Siden perioden er \(T = 24\), vil det å legge til eller trekke fra en periode på denne løsningen ta oss utenfor definisjonsmengden, så det finnes ikke flere bunnpunkter. Vi har at \(y\)-koordinaten til bunnpunktet er

\[ y_\mathrm{bunn} = d - A = -2 - 4 = -6 \]

Dermed grafens eneste bunnpunkt \((22, -6)\).

Så oppsummert:

  • Toppunkt i \((10, 2)\)

  • Bunnpunkt i \((22, -6)\)

d)

Tegn en skisse av grafen til \(g\).


Oppgave 6#

a)

Bestem \(A\), \(\omega\) og \(\varphi\) slik at likningen er en identitet.

\[ \sqrt{2} \cos (3x) + \sqrt{2} \sin (3x) = A\cos(\omega x - \varphi) \]
\[ A = 2 \and \omega = 3 \and \varphi = \dfrac{\pi}{4} \]

Vi har at

\[ a = \sqrt{2} \and b = \sqrt{2} \limplies A = \sqrt{a^2 + b^2} = 2 \]

Vi har at

\[ a = A\cos \varphi \and b = A \sin \varphi \]

som gir

\[ \sqrt{2} = 2 \cos \varphi \and \sqrt{2} = 2 \sin \varphi \]

eller da

\[ \cos \varphi = \dfrac{\sqrt{2}}{2} \and \sin \varphi = \dfrac{\sqrt{2}}{2} \]

Siden både cosinus og sinus er positive, så må \(\varphi\) ligge i 1. kvadrant. Siden verdiene er like, får vi at

\[ \varphi = \dfrac{\pi}{4} \]

Vinkelfrekvensen er lik på begge sider slik at \(\omega = 3\). Dermed er likningen en identitet dersom

\[ A = 2 \and \omega = 3 \and \varphi = \dfrac{\pi}{4} \]
b)

Bestem \(A\), \(\omega\) og \(\varphi\) slik at likningen er en identitet.

\[ 5\sqrt{3} \cos(4x) - 5 \sin(4x) = A\cos(\omega x - \varphi) \]
\[ A = 10 \and \omega = 4 \and \varphi = -\dfrac{\pi}{6} \]

Vi har at \(a = 5\sqrt{3}\) og \(b = -5\). Da er amplituden \(A\) gitt ved:

\[\begin{split} \begin{align*} A &= \sqrt{a^2 + b^2} \\ \\ &= \sqrt{(5\sqrt{3})^2 + (-5)^2} \\ \\ &= \sqrt{5^2 \cdot 3 + 5^2} \\ \\ &= \sqrt{4 \cdot 5^2} \\ \\ &= \sqrt{4} \cdot \sqrt{5^2} \\ \\ &= 10 \end{align*} \end{split}\]

Vi har derfra at

\[ a = A \cos \varphi \and b = A \sin \varphi \]
\[ 5 \sqrt{3} = 10 \cos \varphi \and -5 = 10 \sin \varphi \]
\[ \cos \varphi = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \and \sin \varphi = -\dfrac{1}{2} \]

Siden \(\cos \varphi\) er positiv og \(\sin \varphi\) er negativ, så må \(\varphi\) ligge i 4. kvadrant. For at vinkelen skal oppfylle de to likningene samtidig kan vi sette

\[ \varphi = -\dfrac{\pi}{6} \]

Som vanlig er vinkelfrekvensen lik på begge sider, så \(\omega = 4\). Dermed er likningen en identitet dersom

\[ A = 10 \and \omega = 4 \and \varphi = -\dfrac{\pi}{6} \]
c)

Bestem \(a\), \(b\) og \(c\) slik at likningen er en identitet.

\[ a \cos (cx) + b \sin (cx) = 4 \cos\left(\dfrac{\pi}{2}x - \dfrac{\pi}{3}\right) \]
\[ a = 2 \and b = 2 \sqrt{3} \and c = \dfrac{\pi}{2} \]

Vi har at

\[ a = A \cos \varphi \and b = A \sin \varphi \]

der \(A = 4\) og \(\varphi = \dfrac{\pi}{3}\). Dermed får vi at

\[ a = 4 \cdot \cos \left(\dfrac{\pi}{3}\right) = 4 \cdot \dfrac{1}{2} = 2 \]

og

\[ b = 4 \cdot \sin \left(\dfrac{\pi}{3}\right) = 4 \cdot \dfrac{\sqrt{3}}{2} = 2 \sqrt{3} \]

Videre må \(c\) representere vinkelfrekvens her slik at \(c = \dfrac{\pi}{2}\). Dermed er likningen en identitet hvis

\[ a = 2 \and b = 2 \sqrt{3} \and c = \dfrac{\pi}{2} \]
d)

Bestem \(A\), \(\omega\) og \(b\) slik at likningen er en identitet.

\[ A \cos \left(\omega x + \dfrac{\pi}{3}\right) = 3 \cos(2x) + b \sin(2x) \]
\[ A = 6 \and b = -3\sqrt{3} \and \omega = 2 \]

Vi har at \(\omega = 2\) siden vinkelfrekvensen til uttrykkene på høyre side er dette.

Vi har at

\[ a = 3 = A \cos \varphi \and b = A \sin \varphi \]

der vi kan lese av at

\[ \varphi = -\dfrac{\pi}{3} \limplies \cos \varphi = \dfrac{1}{2} \]

som gir at

\[ 3 = A \cdot \dfrac{1}{2} \limplies A = 6 \]

Til slutt finner vi verdien til \(b\):

\[ b = A \sin \varphi = 6 \cdot \sin \left(-\dfrac{\pi}{3}\right) = 6 \cdot \left(-\dfrac{\sqrt{3}}{2}\right) = -3\sqrt{3} \]

Altså er likningen en identitet hvis

\[ A = 6 \and b = -3\sqrt{3} \and \omega = 2 \]

Oppgave 7#

Funksjonen \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = \sqrt{3} \cos \left(\dfrac{x}{6}\right) + 3 \sin \left(\dfrac{x}{6}\right) \qder D_f = [-10\pi, 10\pi \rangle \]
a)

Bestem \(A\), \(\omega\) og \(\varphi\) slik at likningen nedenfor er en identitet:

\[ \sqrt{3} \cos \left(\dfrac{x}{6}\right) + 3 \sin \left(\dfrac{x}{6}\right) = A \cos (\omega x - \varphi) \]
\[ A = 2 \sqrt{3} \and \omega = \dfrac{1}{6} \and \varphi = \dfrac{\pi}{3} \]

Vi har at

\[ A = \sqrt{a^2 + b^2} \and a = \sqrt{3} \and b = 3 \]

som gir at

\[ A = \sqrt{\sqrt{3}^2 + 3^2} = \sqrt{12} = 2 \sqrt{3} \]

Vi har at

\[ a = A\cos \varphi \and b = A \sin \varphi \]

som gir

\[ \sqrt{3} = 2 \sqrt{3} \cos \varphi \and 3 = 2 \sqrt{3} \sin \varphi \]
\[ \cos \varphi = \dfrac{1}{2} \and \sin \varphi = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]

som betyr at \(\varphi\) ligger i 1. kvadrant. Med verdiene til cosinus og sinus vil derfor

\[ \varphi = \dfrac{\pi}{3} \]

Vinkelfrekvensen er \(\omega = \dfrac{1}{6}\) siden vinkelfrekvensen til uttrykkene på venstre side må være lik som uttrykket på høyre side. Ergo er likningen en identitet hvis

\[ A = 2 \sqrt{3} \and \omega = \dfrac{1}{6} \and \varphi = \dfrac{\pi}{3} \]
b)

Bestem nullpunktene til \(f\).

\[ x \in \{-7\pi, -\pi, 5\pi\} \]

Vi løser likningen \(f(x) = 0\):

\[ f(x) = 0 \]
\[ 2\sqrt{3} \cos\left(\dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3}\right) = 0 \]

som betyr at

\[ \cos\left(\dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3}\right) = 0 \]

Vi setter \(u = \dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3}\), som gir at

\[ \cos u = 0 \liff u = \dfrac{\pi}{2} + k\pi \qfor k \in \mathbb{Z} \]

Så setter vi tilbake \(u = \dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3}\), som gir

\[ \dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3} = \dfrac{\pi}{2} + k\pi \qfor k \in \mathbb{Z} \]
\[ x - 2\pi = 3\pi + 6\pi k \]
\[ x = 5\pi + 6\pi k \qfor k \in \mathbb{Z} \]

Nullpunktene i definisjonsmengden \(D_f\) er da

\[ x \in \{-7\pi, -\pi, 5\pi\} \]
c)

Bestem koordinatene til toppunktene og bunnpunktene til \(f\).

  • Toppunkter: \(\{(-10\pi, 2\sqrt{3}), (2\pi, 2\sqrt{3})\}\)

  • Bunnpunkter: \(\{(-4\pi, -2\sqrt{3}), (8\pi, -2\sqrt{3})\}\)

Toppunktene til \(f\) finner vi ved å kreve at \(\cos u = 1\) der \(u = \dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3}\). Da har vi at

\[ \cos u = 1 \liff u = 2\pi k \]

Vi setter tilbake \(u = \dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3}\), som gir

\[ \dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3} = 2\pi k \]
\[ x - 2\pi = 12\pi k \]
\[ x = 2\pi + 12\pi k \]

Toppunktene i definsjonsmengden \(D_f = [-10\pi, 10\pi\rangle\) vil da ha \(x\)-koordinatene

\[ x \in \{-10\pi, 2\pi\} \]

Maksimalverdien til funksjonen er \(y_\mathrm{topp} = 2\sqrt{3}\).

Bunnpunktene ligger en halv periode fra toppunktene. Ett slikt punkt vil derfor ha \(x\)-koordinaten

\[ x = 2\pi + 6\pi = 8\pi \]

De andre bunnpunktene finner vi ved å legge til hele perioder på \(12\pi\) som betyr at \(x\)-koordinatene til bunnpunktene i definisjonsmengden \(D_f\) er

\[ x \in \{-4\pi, 8\pi\} \]

Minimalverdien til \(f\) er \(y_\mathrm{bunn} = -2\sqrt{3}\).

Dermed er

  • Toppunkter: \(\{(-10\pi, 2\sqrt{3}), (2\pi, 2\sqrt{3})\}\)

  • Bunnpunkter: \(\{(-4\pi, -2\sqrt{3}), (8\pi, -2\sqrt{3})\}\)

d)

Løs likningen

\[ f(x) = 3 \]
\[ x \in \{-9\pi, \pi, 3\pi\} \]

Vi har at

\[ f(x) = 2\sqrt{3} \cos \left(\dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3}\right) \]

Vi setter \(f(x) = 3\) som gir

\[ 2\sqrt{3} \cos \left(\dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3}\right) = 3 \]
\[ \cos \left(\dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3}\right) = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]

Vi lar \(u = \dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3}\). Da har vi

\[ \cos u = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]

som har de generelle løsningene

\[ u = \pm \dfrac{\pi}{6} + 2\pi k \]

så setter vi tilbake \(u = \dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3}\) som gir

\[ \dfrac{x}{6} - \dfrac{\pi}{3} = \pm \dfrac{\pi}{6} + 2\pi k \]
\[ x - 2\pi = \pm \pi + 12\pi k \]

som gir

\[ x = 2\pi \pm \pi + 12\pi k \]

som kan skrives om til to likninger

\[ x = \pi + 12\pi k \or x = 3\pi + 12\pi k \]

Løsningene som ligger i definisjonsmengden \(D_f = [-10\pi, 10\pi\rangle\) finner vi ved å sette inn ulike heltall \(k\) i de generelle løsningene. Da får vi til slutt

\[ x \in \{-9\pi, \pi, 3\pi\} \]

Oppgave 8#

a)

Om en trigonometrisk funksjon \(f\) får du vite følgende:

  • Definisjonsmengden er \(D_f = [0, 7]\)

  • Grafen til \(f\) har ett toppunkt i \((2, 8)\).

  • Grafen til \(f\) har ett bunnpunkt i \((5, -4)\).

Bestem et mulig uttrykk for \(f(x)\).

\[ f(x) = 6 \cos \left(\dfrac{\pi}{3}x - \dfrac{2\pi}{3}\right) + 2 \]

Grafen har et toppunkt i \((2, 8)\) og et bunnpunkt i \((5, -4)\). Avstanden (langs \(x\)-aksen) mellom et toppunkt og et bunnpunkt vil være en halv periode som betyr at

\[ \dfrac{T}{2} = 5 - 2 = 3 \limplies T = 6 \]

Dermed er

\[ \omega = \dfrac{2\pi}{6} = \dfrac{\pi}{3} \]

Fra ekstremalpunktene får vi at \(y_\mathrm{topp} = 8\) og \(y_\mathrm{bunn} = -4\) som gir at amplituden er

\[ A = \dfrac{y_\mathrm{topp} - y_\mathrm{bunn}}{2} = \dfrac{8 - (-4)}{2} = 6 \]

og likevektslinje

\[ d = \dfrac{y_\mathrm{topp} + y_\mathrm{bunn}}{2} = \dfrac{8 - 4}{2} = 2 \]

Vi kan bruke en generell cosinusfunksjon siden vi kjenner til det første toppunktet til høyre for \(y\)-aksen. Faseforskyvningen blir da

\[ \dfrac{\varphi}{\omega} = 2 \limplies \varphi = 2\omega = \dfrac{2\pi}{3} \]

Dermed er et mulig uttrykk for \(f(x)\) gitt ved

\[ f(x) = 6 \cos \left(\dfrac{\pi}{3}x - \dfrac{2\pi}{3}\right) + 2 \]
b)

Om en trigonometrisk funksjon \(g\) får du vite at

  • Definsjonsmengden er \(D_g = [0, 10]\)

  • Grafen til \(g\) skjærer likevektslinja si i \((3, 1)\)

  • Grafen har ett toppunkt i \((5, 4)\)

Bestem et mulig uttrykk for \(g(x)\).

\[ g(x) = 3 \sin\left(\dfrac{\pi}{4}x - \dfrac{3\pi}{4}\right) + 1 \]

eller

\[ g(x) = 3 \cos \left(\dfrac{\pi}{4}x - \dfrac{5\pi}{4}\right) + 1 \]

Siden grafen skjærer likevektslinja i \((3, 1)\) på vei opp, og deretter har et toppunkt i \((5, 4)\) kan vi finne perioden ved å erkjenne at avstanden mellom de to punktene langs \(x\)-aksen må være en kvart periode, altså at

\[ \dfrac{T}{4} = 5 - 3 = 2 \limplies T = 8 \]

Dermed er vinkelfrekvensen

\[ \omega = \dfrac{2\pi}{T} = \dfrac{2\pi}{8} = \dfrac{\pi}{4} \]

Likevektslinja er gitt fra punktet \((3, 1)\) som \(d = 1\). Amplituden vil være avstanden fra likevektslinja til toppunktet som er

\[ A = 4 - 1 = 3 \]

Vi kan her velge fritt mellom sinus eller cosinus. Vi velger sinus her som gir at faseforskyvningen er avstanden fra \(y\)-aksen til første gang grafen skjærer likevektslinja si på vei opp. Denne avstanden er \(3\) som betyr at

\[ \dfrac{\varphi}{\omega} = 3 \limplies \varphi = 3\omega = \dfrac{3\pi}{4} \]

Altså er et mulig uttrykk gitt ved

\[ g(x) = 3 \sin\left(\dfrac{\pi}{4}x - \dfrac{3\pi}{4}\right) + 1 \]

Hvis vi i stedet valgte oss en cosinusfunksjon, så vil faseforskyvningen være lik avstanden fra \(y\)-aksen til første toppunkt som er lik \(5\). Dermed ville vi i stedet fått

\[ \dfrac{\varphi}{\omega} = 5 \limplies \varphi = 5\omega = \dfrac{5\pi}{4} \]

og da ville uttrykket i stedet blitt

\[ g(x) = 3 \cos\left(\dfrac{\pi}{4}x - \dfrac{5\pi}{4}\right) + 1 \]
c)

Om en trigonometrisk funksjon \(h\) får du vite:

  • Definisjonsmengden er \(D_h = [0, 12]\)

  • Grafen skjærer likevektslinja i \((5, -2)\)

  • Grafen har ett bunnpunkt i \((8, -8)\)

Bestem et mulig uttrykk for \(h(x)\).

\[ h(x) = 6 \cos\left(\dfrac{\pi}{6}x - \dfrac{\pi}{3}\right) - 2 \]

eller

\[ h(x) = 6\sin\left(\dfrac{\pi}{6}x - \dfrac{11\pi}{6}\right) - 2 \]

Fra skjæringen med likevektslinja til bunnpunktet er det en kvart periode, som betyr at

\[ \dfrac{T}{4} = 8 - 5 = 3 \limplies T = 12 \]

som gir at vinkelfrekvensen er

\[ \omega = \dfrac{2\pi}{T} = \dfrac{2\pi}{12} = \dfrac{\pi}{6} \]

Likevektslinja er \(d = -2\) siden grafen skjærer likevektslinja i \((5, -2)\). Avstanden fra likevektslinja til bunnpunktet vil være lik amplituden som gir

\[ A = \abs{-8 - (-2)} = \abs{-8 + 2} = \abs{-6} = 6 \]

Vi kan finne \(x\)-koordinaten til toppunktet til grafen ved å gå en halv periode fra bunnpunktet som gir

\[ x_\mathrm{topp} = 8 - \dfrac{T}{2} = 8 - 6 = 2 \]

Ved å bruke en cosinusfunksjon får vi da at faseforskyvningen er

\[ \dfrac{\varphi}{\omega} = 2 \limplies \varphi = 2\omega = \dfrac{\pi}{3} \]

Dermed er et mulig funksjonsuttrykk gitt ved

\[ h(x) = 6 \cos\left(\dfrac{\pi}{6}x - \dfrac{\pi}{3}\right) - 2 \]

Hvis vi heller vil bruke en sinusfunksjon, så er det også mulig med opplysningene. Vi kan da bruke at \(x\)-koordinaten til første skjæring mellom grafen og likevektslinja på vei opp vil ligge en halv periode fra skjæringspunktet med likevektslinja når grafen er på vei, som blir:

\[ x_\mathrm{skjæring} = 5 + \dfrac{T}{2} = 5 + 6 = 11 \]

Faseforskyvningen til sinusfunksjonen er da

\[ \dfrac{\varphi}{\omega} = 11 \limplies \varphi = 11\omega = \dfrac{11\pi}{6} \]

Dermed er et annet mulig funksjonsuttrykk gitt ved

\[ h(x) = 6\sin\left(\dfrac{\pi}{6}x - \dfrac{11\pi}{6}\right) - 2 \]

Oppgave 9#

En likning er gitt ved

\[ -4\cos\left(\dfrac{\pi}{12}x\right) + 4\sqrt{3}\sin\left(\dfrac{\pi}{12}x\right) = A \cos(\omega x - \varphi) \]
a)

Bestem \(A\), \(\omega\) og \(\varphi\) slik at likningen er en identitet.

\[ A = 8 \and \omega = \dfrac{\pi}{12} \and \varphi = \dfrac{2\pi}{3} \]

Vi har at

\[ a = -4 \and b = 4\sqrt{3} \]

som gir at amplituden er

\[ A = \sqrt{a^2 + b^2} = \sqrt{(-4)^2 + (4\sqrt{3})^2} = \sqrt{16 + 48} = \sqrt{64} = 8 \]

Vinkelfrekvensen er som vanlig lik på hver side, så \(\omega = \dfrac{\pi}{12}\).

Til slutt finner vi fasevinkelen \(\varphi\) ved å bruke at

\[ a = A \cos \varphi \and b = A \sin \varphi \]
\[ -4 = 8 \cos \varphi \and 4\sqrt{3} = 8 \sin \varphi \]
\[ \cos \varphi = -\dfrac{1}{2} \and \sin \varphi = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]

Dermed vil \(\varphi\) ligge i 2. kvadrant og være gitt ved

\[ \varphi = \dfrac{2\pi}{3} \]

Dermed er likningen en identitet dersom

\[ A = 8 \and \omega = \dfrac{\pi}{12} \and \varphi = \dfrac{2\pi}{3} \]

Funksjonen \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = -4\cos\left(\dfrac{\pi}{12}x\right) + 4\sqrt{3}\sin\left(\dfrac{\pi}{12}x\right) \qder D_f = [-24, 24] \]
b)

Bestem nullpunktene til \(f\).

\[ x \in \{-22, -10, 2, 14\} \]

Fra identiteten i oppgave a), så vil \(f(x)\) også være gitt ved

\[ f(x) = 8 \cos\left(\dfrac{\pi}{12}x - \dfrac{2\pi}{3}\right) \]

Nullpunktene finner vi ved å løse \(f(x) = 0\). Vi gjør et variabelskifte \(u = \dfrac{\pi}{12}x - \dfrac{2\pi}{3}\) som da gir oss likningen

\[ \cos u = 0 \limplies u = \dfrac{\pi}{2} + \pi k \]

Så setter vi tilbake \(u\) og løser for \(x\):

\[ \dfrac{\pi}{12}x - \dfrac{2\pi}{3} = \dfrac{\pi}{2} + \pi k \]
\[ \pi x - 8\pi = 6\pi + 12\pi k \]
\[ \pi x = 14\pi + 12\pi k \]
\[ x = 14 + 12k \]

Deretter er det å finne alle løsningene \(x \in D_f\). Da får vi

\[ x \in \{-22, -10, 2, 14\} \]
c)

Bestem koordinatene til grafens topp- og bunnpunkter.

  • Toppunkter: \((-16, 8)\) og \((8, 8)\)

  • Bunnpunkter: \((-4, -8)\) og \((20, -8)\)

\(x\)-koordinaten til det første toppunktet til høyre for \(y\)-aksen er gitt ved faseforskyvningen:

\[ x_\mathrm{topp} = \dfrac{\varphi}{\omega} = \dfrac{2\pi/3}{\pi/12} = \dfrac{2\pi}{3} \cdot \dfrac{12}{\pi} = 8 \]

Resten av toppunktene finner vi ved å legge til eller trekke fra en periode. Siden \(\omega = \dfrac{\pi}{12}\), så vil perioden være

\[ \omega = \dfrac{2\pi}{T} \limplies T = \dfrac{2\pi}{\omega} = \dfrac{2\pi}{\pi/12} = 24 \]

Dermed blir \(x\)-koordinatene som gir toppunkter

\[ x_\mathrm{topp} \in \{-16, 8\} \]

Siden amplituden er \(A = 8\) og likevektslinja er \(d = 0\), så blir toppunktene gitt ved

\[ \mathrm{Toppunkter} = \{(-16, 8), (8, 8)\} \]

Et bunnpunkt vil ligge en halv periode unna et toppunkt. \(x\)-koordinaten til ett slikt punkt er derfor

\[ x_\mathrm{bunn} = 8 + \dfrac{T}{2} = 8 + 12 = 20 \]

Alle andre bunnpunkter ligger en full periode \(T = 24\) unna som betyr at \(x\)-koordinatene som gir bunnpunkter i \(D_f\) er

\[ x_\mathrm{bunn} \in \{-4, 20\} \]

Siden \(A = 8\) og \(d = 0\), vil \(y_\mathrm{bunn} = -8\), så alle bunnpunktene til grafen er

\[ \mathrm{Bunnpunkter} = \{(-4, -8), (20, -8)\} \]

Oppgave 10#

Funksjonen \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = 3 \cos(2x) + 3\sqrt{3} \sin(2x) - 3 \qder D_f = [0, 2\pi\rangle \]
a)

Bestem nullpunktene til \(f\).

\[ x \in \left\{0, \dfrac{\pi}{3}, \pi, \dfrac{4\pi}{3}\right\} \]

Vi skriver om funksjonsuttrykket til formen

\[ f(x) = A \cos(\omega x - \varphi) - 3 \]

Vi har at

\[ a = 3 \and b = 3\sqrt{3} \and A = \sqrt{a^2 + b^2} \]

Dermed får vi at

\[ A = \sqrt{3^2 + 3^2 \cdot 3} = \sqrt{3^2} \cdot \sqrt{1 + 3} = 3 \cdot 2 = 6 \]

Videre får vi fasevinkelen ved

\[ a = A \cos \varphi \and b = A \sin \varphi \]
\[ 3 = 6 \cos \varphi \and 3 \sqrt{3} = 6 \sin \varphi \]
\[ \cos \varphi = \dfrac{1}{2} \and \sin \varphi = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]

Ergo er en mulighet for fasevinkelen

\[ \varphi = \dfrac{\pi}{3} \]

Dermed kan vi skrive om funksjonen som

\[ f(x) = 6 \cos\left(2x - \dfrac{\pi}{3}\right) - 3 \]

Så løser vi \(f(x) = 0\) for å finne nullpunktene som gir

\[ f(x) = 0 \]
\[ 6 \cos\left(2x - \dfrac{\pi}{3}\right) - 3 = 0 \]
\[ \cos\left(2x - \dfrac{\pi}{3}\right) = \dfrac{1}{2} \]

Vi setter \(u = 2x - \dfrac{\pi}{3}\), som gir

\[ \cos u = \dfrac{1}{2} \]

Løsningen til denne likningen er

\[ u = \dfrac{\pi}{3} + 2\pi k \or u = -\dfrac{\pi}{3} + 2\pi k \]

Så setter vi tilbake \(u = 2x - \dfrac{\pi}{3}\), som gir

\[ 2x - \dfrac{\pi}{3} = \dfrac{\pi}{3} + 2\pi k \or 2x - \dfrac{\pi}{3} = -\dfrac{\pi}{3} + 2\pi k \]
\[ 2x = \dfrac{2\pi}{3} + 2\pi k \or 2x = 0 + 2\pi k \]
\[ x = \dfrac{\pi}{3} + \pi k \or x = \pi k \]

Så må vi bare finne alle løsningene som ligger i definisjonsmengden \(D_f = [0, 2\pi\rangle\).

Fra den første løsningen får vi at

\[ x \in \left\{\dfrac{\pi}{3}, \dfrac{4\pi}{3}\right\} \]

Fra den andre løsningen får vi at

\[ x \in \left\{0, \pi\right\} \]

Dermed er nullpunktene til \(f\) gitt ved

\[ x \in \left\{0, \dfrac{\pi}{3}, \pi, \dfrac{4\pi}{3}\right\} \]
b)

Bestem koordinatene til grafens topp- og bunnpunkter.

  • Toppunkter: \((\pi/6, 3)\) og \((7\pi/6, 3)\)

  • Bunnpunkter: \((2\pi/3, -9)\) og \((5\pi/3, -9)\)

Vi finner toppunktene ved å løse

\[ \cos u = 1 \qder u = 2x - \dfrac{\pi}{3} \]

som gir oss de generelle løsningene

\[ u = 2\pi k \]

Så setter vi tilbake \(u = 2x - \dfrac{\pi}{3}\), som gir

\[ 2x - \dfrac{\pi}{3} = 2\pi k \]
\[ 2x = \dfrac{\pi}{3} + 2\pi k \]
\[ x = \dfrac{\pi}{6} + \pi k \]

Dermed er \(x\)-koordinatene til toppunktene gitt ved

\[ x \in \left\{\dfrac{\pi}{6}, \dfrac{7\pi}{6}\right\} \]

Vi har at \(A = 6\) og \(d = -3\) slik at \(y_\mathrm{topp} = A + d = 6 - 3 = 3\). Dermed er toppunktene gitt ved

\[ \mathrm{Toppunkter} = \left\{\left(\dfrac{\pi}{6}, 3\right), \left(\dfrac{7\pi}{6}, 3\right)\right\} \]

Bunnpunktene ligger en halv periode etter toppunktene. Perioden til funksjonen er

\[ T = \dfrac{2\pi}{\omega} = \dfrac{2\pi}{2} = \pi \]

Dermed er \(x\)-koordinatene til ett bunnpunkt gitt ved

\[ x_\mathrm{bunn} = x_\mathrm{topp} + \dfrac{T}{2} = \dfrac{\pi}{6} + \dfrac{\pi}{2} = \dfrac{2\pi}{3} \]

Alle andre bunnpunkter får vi ved å legge til hele perioder \(T = \pi\), altså

\[ x_\mathrm{bunn} \in \left\{\dfrac{2\pi}{3}, \dfrac{5\pi}{3}\right\} \]

Siden \(A = 6\) og \(d = -3\) slik at \(y_\mathrm{bunn} = -A + d = -6 - 3 = -9\), er bunnpunktene gitt ved

\[ \mathrm{Bunnpunkter} = \left\{\left(\dfrac{2\pi}{3}, -9\right), \left(\dfrac{5\pi}{3}, -9\right)\right\} \]