8. Trigonometriske identiteter#
utforske egenskaper ved radianer og trigonometriske funksjoner og identiteter og anvende disse egenskapene til å løse praktiske problemer
Trigonometriske identiteter lar oss omforme uttrykk med sinus og cosinus, og de lar oss regne ut eksakte verdier til en del vinkler ved å bruke de eksakte verdiene vi allerede kjenner.
I praksis er det mange identiteter, men de fleste kan vi bruke ved hjelp av enhetssirkelen og vektorregning.
Punktene på enhetssirkelen kan beskrives med posisjonsvektoren
som angir koordinatene til punktet man får dersom man roterer et punkt som starter i \((1, 0)\) på \(x\)-aksen med \(\varphi\) radianer på enhetssirkelen.
Periodisitet#
For en vinkel \(\varphi\), vil vi kunne legge til eller trekke fra \(2\pi\) og få akkurat samme punkt på enhetssirkelen.
Hver gang vi legger til eller trekker fra \(2\pi\), går vi én runde rundt enhetssirkelen og ender opp på samme punkt.
Derfor tilfredsstiller posisjonsvektoren til punktet
som betyr at
for alle heltall \(k\).
Eksempel 1#
Enhetssirkelen er vist til høyre med en vinkel \(\varphi = \dfrac{25\pi}{6}\).
Bestem de eksakte verdiene til
Vi kan se at vinkelen går 2 ekstra omløp i positiv retning. For å finne vinkelen i første omløp, trekker vi fra \(2\pi\) to ganger:
Altså er
og
Rotasjoner#
Når vi roterer en vektor \(\vec r = [a, b]\) med 90 grader, så får vi en tverrvektor som står normalt på den opprinnelige vektoren og har samme lengde. Vi kan lage to forskjellige tverrvektorer avhengig av hvilken retning vi ønsker å rotere vektoren:
Rotasjon mot klokka i positiv omløpsretning. Da får vi \(\vec r_\perp = [-b, a]\).
Rotasjon med klokka i negativ omløpsretning. Da får vi \(\vec r_\perp = [b, -a]\).
Rotasjon med \(\dfrac{\pi}{2}\) radianer (90 grader)#
For alle vinkler \(\varphi\) gjelder:
Vi har at posisjonsvektoren med \(\varphi\) radianer er gitt ved
Dersom vi roterer denne vektoren med \(\pi/2\) radianer mot klokka (i positiv omløpsretning) får vi:
som betyr at
Dersom vi roterer \(\vec r(\varphi)\) med \(\pi/2\) radianer med klokka (i negativ omløpsretning) får vi:
Dermed har vi at
Vi kan samle de to rotasjonene til to mer kompakte identiteter:
Eksempel 2#
En vinkel \(\varphi = \dfrac{2\pi}{3}\) er vist i enhetssirkelen til høyre.
Finn de eksakte verdiene til
Koordinatene til posisjonsvektoren \(\vec r \left(\dfrac{2\pi}{3}\right)\) er
For å finne koordinatene til denne vektoren, så gjør vi som følger:
Vi roterer vektoren med \(-\pi/2\) radianer (90 grader med klokka) for å havne i 1. kvadrant slik at vi får et punkt der vi vet de eksakte koordinatene.
Vi roterer vektoren tilbake igjen med \(+\pi/2\) radianer (90 grader mot klokka) for å komme tilbake til den opprinnelige posisjonsvektoren og dermed finne koordinatene til \(\vec r \left(\dfrac{2\pi}{3}\right)\).
Hvis vi roterer posisjonsvektoren med \(\pi/2\) radianer med klokka, så havner vi i 1. kvadrant:
Så roterer vi denne vektoren tilbake igjen med \(\pi/2\) radianer mot klokka for å finne koordinatene til den opprinnelige posisjonsvektoren:
Dermed har vi at
som betyr at
Rotasjon med \(\pi\) radianer (180 grader)#
For alle vinkler \(\varphi\) gjelder:
Vektoren \(\vec r (\varphi)\) har koordinatene
Om vi roterer med \(+\pi\) radianer (mot klokka) eller \(-\pi\) radianer (med klokka), så får vi en vektor som peker i motsatt retning. Dermed har vi at
Videre har vi at
som betyr at
Dermed har vi identitetene:
Eksempel 3#
I figuren til høyre vises enhetssirkelen med en vinkel \(\varphi = \dfrac{4\pi}{3}\) og posisjonsvektoren \(\vec r\left(\dfrac{4\pi}{3}\right)\).
Finn de eksakte verdiene til
Koordinatene til \(\vec r\left(\dfrac{4\pi}{3}\right)\) er gitt ved
Hvis vi roterer vektoren med \(-\pi\) radianer (med klokka), så havner vi i 1. kvadrant:
Hvis vi nå roterer denne vektoren tilbake igjen med \(+\pi\) radianer (mot klokka – som å angre rotasjonen), så får vi:
Dermed må vi ha at
som betyr at
Speilinger#
Når vi jobber med trigonometriske likninger, så vil speilinger om koordinataksene spille en viktig rolle i måten vi løser likningene på. Hvis vi tenker oss en vektor \(\vec r = [a, b]\), så kan vi speile den om koordinataksene som følger:
Speiling om \(x\)-aksen: \([a, b]\) speiles til \([a, -b]\)
Speiling om \(y\)-aksen: \([a, b]\) speiles til \([-a, b]\)
Speiling om \(x\)-aksen#
For alle vinkler \(\varphi\) er
Posisjonsvektoren \(\vec r(\varphi)\) har koordinatene
Når vi speiler denne vektoren om \(x\)-aksen, så endres fortegnet på \(y\)-koordinaten, mens \(x\)-koordinaten forblir den samme. Dermed får vi at
Samtidig så er
Ved å sammenligne de to uttrykkene for \(\vec r(-\varphi)\) må vi derfor ha at
Eksempel 4#
Finn de eksakte verdiene til
Fra figuren kan vi se at \(x\)-koordinatene til punktet \(\vec r\left(\dfrac{\pi}{3}\right)\) og punktet \(\vec r\left(-\dfrac{\pi}{3}\right)\) er like, mens \(y\)-koordinatene har motsatt fortegn. Dermed har vi at
og
Speiling om \(y\)-aksen#
For alle vinkler \(\varphi\) er
Posisjonsvektoren \(\vec r(\varphi)\) har koordinatene
Hvis vi speiler denne vektoren om \(y\)-aksen, så endres fortegnet på \(x\)-koordinaten, mens \(y\)-koordinaten forblir den samme.
Vinkelen vi får når vi speiler \(\vec r(\varphi)\) om \(y\)-aksen er \(\pi - \varphi\). Dermed har vi at
Derfor er
Eksempel 5#
Posisjonsvektoren \(\vec r \mqty(\dfrac{2\pi}{3})\) er vist i figuren til høyre.
Bruk speiling om \(y\)-aksen til å finne de eksakte verdiene til
Hvis vi speiler posisjonsvektoren \(\vec r \mqty(\dfrac{2\pi}{3})\) om \(y\)-aksen, så får vi en vektor som peker i 1. kvadrant. Denne vektoren har vinkelen \(\pi - \dfrac{2\pi}{3} = \dfrac{\pi}{3}\). Dermed vil den speilede vektoren har koordinatene
Speiler vi den tilbake igjen om \(y\)-aksen, så skal vi endre fortegnet på \(x\)-koordinaten, mens \(y\)-koordinaten forblir den samme. Dermed får vi at
Dermed er
Vi fant disse verdiene ved å bruke rotasjon med \(\pi/2\) radianer i eksempel 2, mens her ser vi at det er mulig å bruke speiling til å finne de samme verdiene.
Lengden av posisjonsvektoren#
Den neste identiteten vi skal se på kalles for Pytagoras’ identitet. Den har en sterk tilknytning til Pytagoras’ setning. Først skal vi merke oss at vi bruker en forenklet skrivemåte
Pytagoras’ identitet#
For alle vinkler \(\varphi\) gjelder
Koordinatene til posisjonsvektoren \(\vec r(\varphi)\) er gitt ved
Siden punktet ligger på enhetssirkelen og denne sirkelen har radius lik \(1\), må
Videre har vi at
Dermed må vi ha at
Eksempel 6#
Om en vinkel \(\varphi\) får du vite at
\(\varphi\) ligger i 3. kvadrant
\(\cos \varphi = -2/3\).
Finn en eksakt verdi for \(\sin \varphi\).
Vi bruker Pytagoras’ identitet:
Vi setter inn verdien for \(\cos \varphi\):
som gir
Sinus må være negativ siden vi er i 3. kvadrant. Ergo er
Cosinus til doble vinkler#
For alle vinkler \(\varphi\) gjelder følgende identitet:
Koordinatene til \(\vec r(\varphi)\) er gitt ved
Koordinatene til \(\vec r(-\varphi)\) er gitt ved
Bruker vi den geometriske formelen for skalarproduktet får vi at
Videre er
Altså er
Eksempel 7#
Om en vinkel \(\varphi\) får du vite at \(\cos \varphi = 3/5\).
Finn \(\cos (2 \varphi)\).
Vi har identiteten
Siden vi kjenner til \(\cos \varphi\), kan vi bruke Pytagoras’ identitet til å eliminere \(\sin \varphi\) fra identiteten:
Vi setter inn og får:
Så regner vi ut:
Sinus til doble vinkler#
For alle vinkler \(\varphi\) gjelder følgende identitet:
Posisjonsvektoren til punktet \(P\) er gitt ved
Posisjonsvektoren til punktet \(Q\) er gitt ved
Arealet av trekanten \(OPQ\) kan regnes ut ved å rotere \(\lvec{OQ}\) 90 grader i samme retning som \(\varphi\):
Arealet av trekanten \(OPQ\) er da
Vi kan også finne et uttrykk for arealet ved å bruke arealsetningen fra trigonometrien:
Vi setter de to uttrykkene lik hverandre som gir:
som gir
Eksempel 8#
Om en vinkel \(\varphi\) får du vite at \(\sin \varphi = 4/5\) og \(\varphi\) ligger i 2. kvadrant.
Finn \(\sin (2 \varphi)\).
Vi har identiteten
Videre kan vi bruke Pytagoras’ identitet til å eliminere \(\cos \varphi\) fra identiteten:
Siden \(\varphi\) ligger i 2. kvadrant, må \(\cos \varphi\) være negativ. Dermed får vi
Vi setter inn i identiteten for sinus til doble vinkler og får:
Identitetene nedenfor er mer generelle, og du trenger ikke å kunne dem utenat. Du skal derimot kunne bruke dem til å utlede andre identiteter og skrive om uttrykk når du jobber med trigonometriske likninger og funksjoner.
Cosinus til summer og differanser av vinkler (*)#
For alle vinkler \(\varphi\) og \(\theta\) gjelder følgende identiteter:
Vi kan samle de to identitetene til én samlet identitet:
Vi velger enten det øverste eller nederste fortegnet gjennom hele likningen når vi skal bruke identitetene.
Punkt \(P\) har posisjonsvektoren
Punktet \(Q\) har posisjonsvektoren
Etter Pytagoras’ identitet, vil begge vektorene ha lengde lik \(1\):
Vinkelen mellom \(\lvec{OP}\) og \(\lvec{OQ}\) er gitt ved \(\varphi - \theta\). Dermed kan vi bruke formelen for skalarproduktet til å finne
som gir
Dersom vi setter \(\theta \to -\theta\) i formelen får vi:
som gir
Altså har vi at
Sinus til summer og differanser av vinkler (*)#
For alle vinkler \(\varphi\) og \(\theta\) gjelder følgende identiteter:
Vi kan samle de to identitetene til én samlet identitet: