Likninger: Oppgaver#

Oppgave 1#

a)

Finn de generelle løsningene til likningen

\[ \sin x = \dfrac{1}{2} \]
\[ x = \dfrac{\pi}{6} + 2\pi \cdot k \or x = \dfrac{5\pi}{6} + 2\pi \cdot k \]

for alle heltall \(k \in \integer\).

Én løsning i 1. kvadrant til likningen \(\sin x = \dfrac{1}{2}\) er

\[ x = \dfrac{\pi}{6} \]

En annen løsning finner vi ved å speile punktet på enhetssirkelen om \(y\)-aksen:

\[ x = \pi - \dfrac{\pi}{6} = \dfrac{5\pi}{6} \]

Vi kan legge til eller trekke fra \(2\pi\) så mange ganger vi vil og fortsatt ende opp på samme punkter på enhetssirkelen. Dermed er de generelle løsningene til likningen

\[ x = \dfrac{\pi}{6} + 2\pi \cdot k \or x = \dfrac{5\pi}{6} + 2\pi \cdot k \]

for alle heltall \(k \in \integer\).

b)

Finn de generelle løsningene til likningen

\[ \cos x = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]
\[ x = \dfrac{\pi}{6} + 2\pi \cdot k \or x = -\dfrac{\pi}{6} + 2\pi \cdot k \]

for alle heltall \(k \in \integer\).

I 1. kvadrant så er én løsning til likningen gitt ved

\[ x = \dfrac{\pi}{6} \]

Én annen løsning får vi ved å speile punktet på enhetssirkelen om \(x\)-aksen som gir

\[ x = -\dfrac{\pi}{6} \]

Vi kan legge til eller trekke fra \(2\pi\) så mange ganger vi vil og fortsatt ende opp på samme punkter på enhetssirkelen. Dermed er de generelle løsningene til likningen

\[ x = \dfrac{\pi}{6} + 2\pi \cdot k \or x = -\dfrac{\pi}{6} + 2\pi \cdot k \]

for alle heltall \(k \in \integer\).

c)

Finn de generelle løsningene til likningen

\[ \sin x = -\dfrac{\sqrt{2}}{2} \]
\[ x = \dfrac{5\pi}{4} + 2\pi \cdot k \or x = -\dfrac{\pi}{4} + 2\pi \cdot k \qfor k \in \integer \]

Én løsning til likning \(\sin x = -\dfrac{\sqrt{2}}{2}\) som ligger i 3. kvadrant er:

\[ x = \dfrac{5\pi}{4} \]

Én annen løsning som ligger i 4. kvadrant er

\[ x = \pi - \dfrac{5\pi}{4} = -\dfrac{\pi}{4} \]

Vi kan legge til eller trekke fra \(2\pi\) så mange ganger vi vil og fortsatt ende opp på samme punkter på enhetssirkelen. Dermed er de generelle løsningene til likningen

\[ x = \dfrac{5\pi}{4} + 2\pi \cdot k \or x = -\dfrac{\pi}{4} + 2\pi \cdot k \qfor k \in \integer \]

for alle heltall \(k \in \integer\).

d)

Finn de generelle løsningene til likningen

\[ \cos x = -\dfrac{\sqrt{3}}{2} \]
\[ x = \dfrac{5\pi}{6} + 2\pi \cdot k \or x = -\dfrac{5\pi}{6} + 2\pi \cdot k \qfor k \in \integer \]

Én løsning til likningen i 2. kvadrant er

\[ x = \dfrac{5\pi}{6} \]

Én annen løsning i 3. kvadrant er da

\[ x = -\dfrac{5\pi}{6} \]

De generelle løsningene blir derfor

\[ x = \dfrac{5\pi}{6} + 2\pi \cdot k \or x = -\dfrac{5\pi}{6} + 2\pi \cdot k \qfor k \in \integer \]

Oppgave 2#

a)

Løs likningen

\[ 2\sin x - \sqrt{3} = 0 \qfor x \in [0, 4\pi\rangle \]
\[ x \in \left\{\dfrac{\pi}{3}, \dfrac{2\pi}{3}, \dfrac{7\pi}{3}, \dfrac{8\pi}{3}\right\} \]

Vi skriver om likningen til

\[ 2 \sin x = \sqrt{3} \]
\[ \sin x = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]

Én løsning til likningen i 1. kvadrant er

\[ x = \dfrac{\pi}{3} \]

Én annen løsning i 2. kvadrant er

\[ x = \pi - \dfrac{\pi}{3} = \dfrac{2\pi}{3} \]

De generelle løsningene er da

\[ x = \dfrac{\pi}{3} + 2\pi \cdot k \or x = \dfrac{2\pi}{3} + 2\pi \cdot k \qfor k \in \integer \]

Vi må finne de spesielle løsningene \(x \in [0, 4\pi\rangle\). De to første løsningene vi fant ligger i 1. periode. For å finne de to neste som ligger i \([2\pi, 4\pi\rangle\), så legger vi bare på \(2\pi\) til de to første løsningene:

\[ x = \dfrac{\pi}{3} + 2\pi = \dfrac{7\pi}{3} \or x = \dfrac{2\pi}{3} + 2\pi = \dfrac{8\pi}{3} \]

Dermed er alle løsningene i intervallet \([0, 4\pi\rangle\):

\[ x \in \left\{\dfrac{\pi}{3}, \dfrac{2\pi}{3}, \dfrac{7\pi}{3}, \dfrac{8\pi}{3}\right\} \]
b)

Løs likningen

\[ 2\cos \left(\pi x\right) = \sqrt{3} \qfor x \in [-2, 2\rangle \]
\[ x \in \left\{-\dfrac{11}{6}, -\dfrac{1}{6}, \dfrac{1}{6}, \dfrac{11}{6}\right\} \]

Vi gjør variabelskiftet \(u = \pi x\) og skriver om likningen:

\[ 2\cos u = \sqrt{3} \]
\[ \cos u = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]

En løsning i 1. kvadrant er

\[ u = \dfrac{\pi}{6} \]

En løsning i 4. kvadrant er

\[ u = -\dfrac{\pi}{6} \]

Da blir de generelle løsningene

\[ u = \dfrac{\pi}{6} + 2\pi \cdot k \or u = -\dfrac{\pi}{6} + 2\pi \cdot k \qfor k \in \integer \]

Så setter vi tilbake \(u = \pi x\) og løser for \(x\):

\[ \pi x = \dfrac{\pi}{6} + 2\pi \cdot k \or \pi x = -\dfrac{\pi}{6} + 2\pi \cdot k \qfor k \in \integer \]
\[ x = \dfrac{1}{6} + 2 \cdot k \or x = -\dfrac{1}{6} + 2 \cdot k \qfor k \in \integer \]

For den første løsningen får vi da de spesielle løsningene i intervallet \([-2, 2\rangle\) ved å sette inn ulike heltall \(k\):

$k$$x = \dfrac{1}{6} + 2 \cdot k$
$-1$$-\dfrac{11}{6}$
$0$$\dfrac{1}{6}$

og for den andre løsningen får vi

$k$$x = -\dfrac{1}{6} + 2 \cdot k$
$0$$-\dfrac{1}{6}$
$1$$\dfrac{11}{6}$

Dermed er løsningene til likningen gitt ved

\[ x \in \left\{-\dfrac{11}{6}, -\dfrac{1}{6}, \dfrac{1}{6}, \dfrac{11}{6}\right\} \]
c)

Løs likningen

\[ \sin \left(2x - \dfrac{\pi}{2}\right) = \dfrac{1}{2} \qfor x \in [-\pi, \pi\rangle \]
\[ x \in \left\{-\dfrac{2\pi}{3}, -\dfrac{\pi}{3}, \dfrac{\pi}{3}, \dfrac{2\pi}{3}\right\} \]

Vi setter \(u = 2x - \dfrac{\pi}{2}\) slik at vi kan skrive opp likningen som

\[ \sin u = \dfrac{1}{2} \]

En løsning i 1. kvadrant er

\[ u = \dfrac{\pi}{6} \]

En løsning i 2. kvadrant er

\[ u = \pi - \dfrac{\pi}{6} = \dfrac{5\pi}{6} \]

Dermed blir de generelle løsningene for \(u\) gitt ved

\[ u = \dfrac{\pi}{6} + 2\pi \cdot k \or u = \dfrac{5\pi}{6} + 2\pi \cdot k \qfor k \in \integer \]

Så setter vi tilbake \(u = 2x - \dfrac{\pi}{2}\) og løser for \(x\). Med den første likningen får vi

\[ 2x - \dfrac{\pi}{2} = \dfrac{\pi}{6} + 2\pi \cdot k \]
\[ 2x = \dfrac{2\pi}{3} + 2\pi \cdot k \]
\[ x = \dfrac{\pi}{3} + \pi \cdot k \]

Med den andre likningen får vi

\[ 2x - \dfrac{\pi}{2} = \dfrac{5\pi}{6} + 2\pi \cdot k \]
\[ 2x = \dfrac{4\pi}{3} + 2\pi \cdot k \]
\[ x = \dfrac{2\pi}{3} + \pi \cdot k \]

Så de generelle løsningene er

\[ x = \dfrac{\pi}{3} + \pi \cdot k \or x = \dfrac{2\pi}{3} + \pi \cdot k \qfor k \in \integer \]

Så finner vi de spesielle løsningene i intervallet \([-\pi, \pi\rangle\). Med den første løsningen får vi

$k$$x = \dfrac{\pi}{3} + \pi \cdot k$
$-1$$\dfrac{\pi}{3} - \pi = -\dfrac{2\pi}{3}$
$0$$\dfrac{\pi}{3}$

Og for den andre løsningen får vi

$k$$x = \dfrac{2\pi}{3} + \pi \cdot k$
$-1$$\dfrac{2\pi}{3} - \pi = -\dfrac{\pi}{3}$
$0$$\dfrac{2\pi}{3}$

Dermed er løsningen av likningen

\[ x \in \left\{-\dfrac{2\pi}{3}, -\dfrac{\pi}{3}, \dfrac{\pi}{3}, \dfrac{2\pi}{3}\right\} \]

Oppgave 3#

a)

Løs likningen

\[ \cos \left(x - \dfrac{\pi}{6}\right) = 0 \qfor x \in \left[-\dfrac{\pi}{2}, \pi\right] \]
\[ x = \dfrac{2\pi}{3} \or x = -\dfrac{\pi}{3} \]

Vi setter \(u = x - \dfrac{\pi}{6}\) slik at likningen blir

\[ \cos u = 0 \]

Da får vi at de generelle løsningene for \(u\) er

\[ u = \dfrac{\pi}{2} + 2\pi \cdot k \or u = -\dfrac{\pi}{2} + 2\pi \cdot k \]

Vi kan samle disse til én generell løsning som

\[ u = \dfrac{\pi}{2} + \pi \cdot k \]

siden vi får den andre løsningen ved å rotere \(\pi\) radianer fra den første løsningen.

Så setter vi tilbake \(u = x - \dfrac{\pi}{6}\), og får

\[ x - \dfrac{\pi}{6} = \dfrac{\pi}{2} + \pi \cdot k \]
\[ x = \dfrac{2\pi}{3} + \pi \cdot k \]

De spesielle løsningene som ligger i intervallet \([-\dfrac{\pi}{2}, \pi]\) er

\[ x = \dfrac{2\pi}{3} \or x = -\dfrac{\pi}{3} \]
b)

Løs likningen

\[ \sin\left(2x - \dfrac{\pi}{3}\right) = 0 \qfor x \in \left[-\pi, \dfrac{\pi}{2}\right] \]
\[ x \in \left\{-\dfrac{5\pi}{6}, -\dfrac{\pi}{3}, \dfrac{\pi}{6}\right\} \]

Vi setter \(u = 2x - \dfrac{\pi}{3}\) slik at likningen blir

\[ \sin u = 0 \]

Da får vi at

\[ u = 0 + 2\pi \cdot k \or u = \pi + 2\pi \cdot k \]

som vi kan samle til én generell løsning som

\[ u = \pi \cdot k \]

Deretter setter vi tilbake \(u = 2x - \dfrac{\pi}{3}\), og får

\[ 2x - \dfrac{\pi}{3} = \pi \cdot k \]
\[ 2x = \dfrac{\pi}{3} + \pi \cdot k \]
\[ x = \dfrac{\pi}{6} + \dfrac{\pi}{2} \cdot k \]

For hver \(k\), så roterer vi med \(\dfrac{\pi}{2}\) på enhetssirkelen. Løsningene som ligger i intervallet \(\left[-\pi, \dfrac{\pi}{2}\right]\) er da

$k$$x = \dfrac{\pi}{6} + \dfrac{\pi}{2} \cdot k$
$0$$\dfrac{\pi}{6}$
$-1$$-\dfrac{\pi}{3}$
$-2$$-\dfrac{5\pi}{6}$

Altså er løsningene

\[ x \in \left\{-\dfrac{5\pi}{6}, -\dfrac{\pi}{3}, \dfrac{\pi}{6}\right\} \]
c)

Løs likningen

\[ \cos \left(4 x + \dfrac{\pi}{3}\right) = -1 \qfor x \in \left[-\pi, \pi\right\rangle \]
\[ x \in \left\{-\dfrac{5\pi}{6}, -\dfrac{\pi}{3},\dfrac{\pi}{6}, \dfrac{2\pi}{3} \right\} \]

Vi setter \(u = 4x + \dfrac{\pi}{3}\) slik at likningen blir

\[ \cos u = -1 \]

Denne har den generelle løsningen for \(u\) gitt ved

\[ u = \pi + 2\pi \cdot k \]

Så setter vi tilbake \(u = 4x + \dfrac{\pi}{3}\), og får

\[ 4x + \dfrac{\pi}{3} = \pi + 2\pi \cdot k \]
\[ 4x = \dfrac{2\pi}{3} + 2\pi \cdot k \]
\[ x = \dfrac{\pi}{6} + \dfrac{\pi}{2} \cdot k \]

Løsningene i intervallet \([-\pi, \pi\rangle\) er da:

$k$$x = \dfrac{\pi}{6} + \dfrac{\pi}{2} \cdot k$
$-2$$-\dfrac{5\pi}{6}$
$-1$$-\dfrac{\pi}{3}$
$0$$\dfrac{\pi}{6}$
$1$$\dfrac{2\pi}{3}$

Altså er de spesielle løsningene til likningen

\[ x \in \left\{-\dfrac{5\pi}{6}, -\dfrac{\pi}{3},\dfrac{\pi}{6}, \dfrac{2\pi}{3} \right\} \]

Oppgave 4#

Gitt likningen

\[ \tan x = \sqrt{3} \]
a)

Avgjør hvilke kvadranter løsningene av likningen ligger i.

\(x\) ligger i 1. kvadrant og 3. kvadrant.

Definisjonen av tangens er:

\[ \tan x = \dfrac{\sin x}{\cos x} \]

Siden \(\tan x > 0\), så vil \(\sin x\) og \(\cos x\) ha samme fortegn. Dette er tilfellet i 1. kvadrant og 3. kvadrant.

b)

Bestem de mulige verdiene til \(\sin x\) og \(\cos x\).

\[ \sin x = \pm \dfrac{\sqrt{3}}{2} \and \cos x = \pm \dfrac{1}{2} \]

Vi har at

\[ \tan x = \sqrt{3} \liff \dfrac{\sin x}{\cos x} = \sqrt{3} \]

som gir

\[ \sin x = \sqrt{3} \cos x \]

Vi kvadrerer hver side av likningen som gir

\[ \sin^2 x = 3\cos^2 x \]

Med Pytagoras’ identitet får vi

\[ \sin^2 x = 3(1 - \sin^2 x) = 3 - 3\sin^2 x \]
\[ 4\sin^2 x = 3 \liff \sin x = \pm \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]

Da vil cosinus være gitt ved

\[ \cos x = \pm \dfrac{1}{2} \]

Siden de må ha samme fortegn samtidig for at vi skal ligge i 1. kvadrant eller 3. kvadrant, har vi at

\[ \sin x = \pm \dfrac{\sqrt{3}}{2} \and \cos x = \pm \dfrac{1}{2} \]

der vi må velge like fortegn for de to for at \(\tan x = \sqrt{3}\).

c)

Løs likningen

\[ \tan x = \sqrt{3} \qfor x \in [0, 2\pi\rangle \]
\[ x = \dfrac{\pi}{3} \or x = \dfrac{4\pi}{3} \]

Fra oppgave b) vet vi at

\[ \sin x = \pm \dfrac{\sqrt{3}}{2} \and \cos x = \pm \dfrac{1}{2} \]

Det holder å løse én av de to likningene og passe på at løsningene ligger i 1. kvadrant og 3. kvadrant. Den første løsningen finner vi i 1. kvadrant og deretter kan vi rotere med \(\pi\) radianer for å finne løsningen i 3. kvadrant.

Vi vet at \(\sin x = \dfrac{\sqrt{3}}{2}\) i 1. kvadrant når

\[ x = \dfrac{\pi}{3} \]

En løsning i 3. kvadrant blir da

\[ x = \dfrac{\pi}{3} + \pi = \dfrac{4\pi}{3} \]

Roterer vi med \(\pi\) radianer flere ganger, så ligger vi ikke lenger innenfor intervallet \([0, 2\pi\rangle\). Ergo er løsningen av likningen

\[ x = \dfrac{\pi}{3} \or x = \dfrac{4\pi}{3} \]

Oppgave 5#

a)

Løs likningen

\[ \sin x \cdot \left(\sin x - \dfrac{\sqrt{3}}{2}\right) = 0 \qfor x \in [-\pi, \pi\rangle. \]

Hvis \(f(x) \cdot g(x) = 0\), så er enten \(f(x) = 0\) eller \(g(x) = 0\).

\[ x \in \left\{-\pi, 0, \dfrac{\pi}{3}, \dfrac{2\pi}{3}\right\} \]

Produktregelen for likninger gir oss at

\[ \sin x \cdot \left(\sin x - \dfrac{\sqrt{3}}{2}\right) = 0 \]

gir de to likningene

\[ \sin x = 0 \or \sin x - \dfrac{\sqrt{3}}{2} = 0 \]

Den første av de to likningene har løsningen

\[ x = \pi k \qfor k \in \integer \]

Løsningene som ligger i intervallet \([-\pi, \pi\rangle\) for denne løsningen er

\[ x = -\pi \or x = 0 \]

Fra den andre likningen får vi

\[ \sin x = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]

som har de generelle løsningene

\[ x = \dfrac{\pi}{3} + 2\pi k \or x = \dfrac{2\pi}{3} + 2\pi k \]

Her vil løsningene kun ligge i intervallet \([-\pi, \pi \rangle\) når \(k = 0\) som gir løsningene

\[ x = \dfrac{\pi}{3} \or x = \dfrac{2\pi}{3} \]

Dermed er den fullstendige løsningsmengden gitt ved

\[ x \in \left\{-\pi, 0, \dfrac{\pi}{3}, \dfrac{2\pi}{3}\right\} \]
b)

Løs likningen

\[ 2\cos^2 x - \cos x = 0 \qfor x \in [-\pi, 2\pi\rangle \]

Faktoriser venstresiden av likningen så mye som mulig først.

\[ x \in \left\{-\dfrac{\pi}{2}, -\dfrac{\pi}{3}, \dfrac{\pi}{3}, \dfrac{\pi}{2}, \dfrac{3\pi}{2}, \dfrac{5\pi}{3}\right\} \]

Vi faktoriserer ut en faktor av \(\cos x\) slik at likningen kan skrives som

\[ \cos x \cdot (2\cos x - 1) = 0 \]

som gir

\[ \cos x = 0 \or \cos x = \dfrac{1}{2} \]

En løsning til den første likningen er \(x = \dfrac{\pi}{2}\). Roterer vi \(\pm \pi\) radianer får vi en ny løsning slik at den generelle løsningen til likningen kan skrives som:

\[ x = \dfrac{\pi}{2} + \pi k \qfor k \in \integer \]

Løsningene som ligger i intervallet \([-\pi, 2\pi\rangle\) er da

\[ x \in \left\{-\dfrac{\pi}{2}, \dfrac{\pi}{2}, \dfrac{3\pi}{2}\right\} \]

Den andre likningen har den generelle løsningen

\[ x = \pm \dfrac{\pi}{3} + 2\pi k \qfor k \in \integer \]

Løsningene av denne likningen som ligger i intervallet \([-\pi, 2\pi\rangle\) er da

\[ x \in \left\{-\dfrac{\pi}{3}, \dfrac{\pi}{3}, \dfrac{5\pi}{3}\right\} \]

Den fullstendige løsningsmengden til likningen er da

\[ x \in \left\{-\dfrac{\pi}{2}, -\dfrac{\pi}{3}, \dfrac{\pi}{3}, \dfrac{\pi}{2}, \dfrac{3\pi}{2}, \dfrac{5\pi}{3}\right\} \]
c)

Løs likningen

\[ 2 \cos^2 x + \sin x - 2 = 0 \qfor x \in [0, 2\pi\rangle \]

Skriv om høyresiden ved å bruke Pytagoras’ identitet \(\cos^2 x + \sin^2 x = 1\) før du løser likningen.

\[ x \in \left\{0, \dfrac{\pi}{6}, \dfrac{5\pi}{6}, \pi\right\} \]

Vi kan skrive om likningen med Pytagoras’ identitet som

\[ 2 \cos^2 x + \sin x - 2 = 0 \]
\[ 2 (1 - \sin^2 x) + \sin x - 2 = 0 \]
\[ 2 - 2\sin^2 x + \sin x - 2 = 0 \]
\[ -2\sin^2 x + \sin x = 0 \liff 2\sin^2 x - \sin x = 0 \]
\[ \sin x \cdot (2\sin x - 1) = 0 \]

som gir at

\[ \sin x = 0 \or \sin x = \dfrac{1}{2} \]

Den første likningen har den generelle løsningen

\[ x = \pi k \qfor k \in \integer. \]

Løsningene i intervallet \([0, 2\pi\rangle\) er da

\[ x = 0 \or x = \pi \]

Den andre likningen \(\sin x = \dfrac{1}{2}\) har de generelle løsningene

\[ x = \dfrac{\pi}{6} \or x = \pi - \dfrac{\pi}{6} = \dfrac{5\pi}{6} \]

Om vi roterer \(2\pi\) radianer fra disse løsningene havner vi utenfor intervallet \([0, 2\pi\rangle\) som betyr de to løsningene er de eneste den likningen gir i intervallet.

Dermed er den fullstendige løsningsmengden til likningen

\[ x \in \left\{0, \dfrac{\pi}{6}, \dfrac{5\pi}{6}, \pi\right\} \]

Oppgave 6#

a)

Løs likningen

\[ \sin^2 x + \dfrac{1}{2} \sin (2x) = 0 \qfor x \in [0, 2\pi\rangle \]
\[ x \in \left\{0, \dfrac{3\pi}{4}, \pi, \dfrac{7\pi}{4}\right\} \]

Vi bruker at \(\sin (2x) = 2\cos x \sin x\) til å skrive om likningen til

\[ \sin^2 x + \dfrac{1}{2} \sin (2x) = 0 \]
\[ \sin^2 x + \dfrac{1}{2} \cdot 2\cos x \sin x = 0 \]
\[ \sin^2x + \cos x \sin x = 0 \]
\[ \sin x \cdot (\sin x + \cos x) = 0 \]

som gir at

\[ \sin x = 0 \or \sin x + \cos x = 0 \]

Den første likningen gir at

\[ \sin x = 0 \liff x = \pi k \limplies x = 0 \or x = \pi \]

i intervallet \([0, 2\pi\rangle\).

Den andre likningen må vi skrive om først:

\[ \sin x + \cos x = 0 \liff \sin x = -\cos x \liff \tan x = -1 \]

Siden \(\tan x \lt 0\), så må \(x\) ligge i 2. kvadrant eller 4. kvadrant. Siden \(\abs{\tan x} = 1\), så vil nødvendigvis

\[ \abs{\sin x} = \abs{\cos x} = \dfrac{\sqrt{2}}{2} \]

I 2. kvadrant betyr det at

\[ x = \dfrac{3\pi}{4} \]

og i 4. kvadrant betyr det at

\[ x = \dfrac{3\pi}{4} + \pi = \dfrac{7\pi}{4} \]

Siden løsningene skal ligge i intervallet \([0, 2\pi\rangle\), finnes det ikke noen andre løsninger til likningen. Dermed er den fullstendige løsningsmengden

\[ x \in \left\{0, \dfrac{3\pi}{4}, \pi, \dfrac{7\pi}{4}\right\} \]
b)

Løs likningen

\[ \sin^2 x - 2 \sin x + 1 = 0 \qfor x \in [-\pi, \pi\rangle \]

Gjør et variabelskifte \(u = \sin x\) og løs likningen for \(u\) først.

\[ x = \dfrac{\pi}{2} \]

Vi gjør et variabelskifte \(u = \sin x\) som lar oss skrive om likningen til

\[ u^2 - 2u + 1 = 0 \liff (u - 1)^2 = 0 \liff u = 1 \]

Dermed er

\[ \sin x = 1 \]

som har den generelle løsningen

\[ x = \dfrac{\pi}{2} + 2\pi k \]

Løsningene som ligger i intervallet \([-\pi, \pi\rangle\) er da

\[ x = \dfrac{\pi}{2} \]
c)

Løs likningen

\[ 2 \cos^2 x - \cos x - 1 = 0 \qfor x \in \langle -\pi, \pi\rangle \]
\[ x \in \left\{-\dfrac{2\pi}{3}, 0, \dfrac{2\pi}{3}\right\} \]

Vi setter \(u = \cos x\) slik at likningen kan skrives om til

\[ 2u^2 - u - 1 = 0 \]

Så bruker vi \(abc\)-formelen for å bestemme \(u\):

\[\begin{split} u = \dfrac{1 \pm \sqrt{1 + 8}}{4} = \dfrac{1 \pm 3}{4} = \begin{cases} 1 \\ \\ -\dfrac{1}{2} \end{cases} \end{split}\]

Altså er

\[ u = 1 \or u = -\dfrac{1}{2} \]

som gir

\[ \cos x = 1 \or \cos x = -\dfrac{1}{2} \]

Den første av de to likningene har den generelle løsningen

\[ x = 2\pi k \qfor k \in \integer. \]

Løsningene fra denne likningen som ligger i intervallet \(\langle -\pi, \pi \rangle\) er

\[ x = 0 \]

Den andre likningen gir oss de generelle løsningene

\[ x = \pm \dfrac{2\pi}{3} + 2\pi k \qfor k \in \integer \]

Løsningene fra denne likningene som ligger i intervallet \(\langle -\pi, \pi \rangle\) er

\[ x = \pm \dfrac{2\pi}{3} \]

Dermed er den fullstendige løsningsmengden til likningen gitt ved

\[ x \in \left\{-\dfrac{2\pi}{3}, 0, \dfrac{2\pi}{3}\right\} \]

Oppgave 7#

a)

Løs likningen

\[ 2 \sin^2 x + 3 \cos x = 0 \qfor x\in [-\pi, \pi\rangle \]
\[ x = -\dfrac{2\pi}{3} \or x = \dfrac{2\pi}{3} \]

Vi bruker Pytagoras’ identitet til å skrive om likningen slik at vi bare har \(\cos x\) og \(\cos^2 x\) i likningen:

\[ 2 (1 - \cos^2 x) + 3\cos x = 0 \]
\[ 2 - 2\cos^2 x + 3\cos x = 0 \]
\[ -2\cos^2 x + 3\cos x + 2 = 0 \]
\[ 2\cos^2 x - 3\cos x - 2 = 0 \]

Så gjør vi variabelskifte \(u = \cos x\) som gir oss andregradslikningen

\[ 2u^2 - 3u - 2 = 0 \]

Vi bruker \(abc\)-formelen til å finne \(u\):

\[\begin{split} u = \dfrac{3 \pm \sqrt{9 + 16}}{4} = \dfrac{3 \pm 5}{4} = \begin{cases} 2 \\ \\ -\dfrac{1}{2} \end{cases} \end{split}\]

Altså får vi

\[ u = 2 \or u = -\dfrac{1}{2} \]
\[ \cos x = 2 \or \cos x = -\dfrac{1}{2} \]

Den første likningen har ingen løsning siden \(\abs{\cos x} \leq 1\). Dermed har vi kun at

\[ \cos x = -\dfrac{1}{2} \]

som har de generelle løsningene

\[ x = \dfrac{2\pi}{3} + 2\pi k \or x = -\dfrac{2\pi}{3} + 2\pi k \]

De spesielle løsningene som ligger i intervallet \([-\pi, \pi\rangle\) er da

\[ x = -\dfrac{2\pi}{3} \or x = \dfrac{2\pi}{3} \]

siden intervallet beskriver én full periode på enhetssirkelen.

b)

Løs likningen

\[ \sqrt{3}\cos x + 3 \sin x = 0 \qfor x\in [0, 4\pi\rangle \]
\[ x \in \left\{\dfrac{5\pi}{6}, \dfrac{11\pi}{6}, \dfrac{17\pi}{6}, \dfrac{23\pi}{6}\right\} \]

Vi skriver om likningen:

\[ 3 \sin x = - \sqrt{3} \cos x \]
\[ \sin x = -\dfrac{\sqrt{3}}{3} \cos x \]
\[ \dfrac{\sin x}{\cos x} = -\dfrac{\sqrt{3}}{3} \liff \tan x = -\dfrac{\sqrt{3}}{3} \]

Siden \(\tan x \lt 0\) så må \(x\) ligge i 2. kvadrant eller 4. kvadrant.

For å finne de mulige løsningene kvadrerer vi likningen

\[ 3 \sin x = - \sqrt{3} \cos x \limplies 9 \sin^2 x = 3\cos^2 x \]

Så brukes vi Pytagoras’ identitet til å løse for \(\sin^2 x\):

\[ 9\sin^2 x = 3 (1 - \sin^2 x) \]
\[ 9 \sin^2 x = 3 - 3\sin^2 x \]
\[ 12 \sin^2 x = 3 \liff \sin^2 x = \dfrac{1}{4} \]
\[ \sin x = \pm \dfrac{1}{2} \]

Vi løser først \(\sin x = \dfrac{1}{2}\) i 2. kvadrant. Én løsning er

\[ x = \dfrac{5\pi}{6} \]

Så løser vi \(\sin x = -\dfrac{1}{2}\) i 4. kvadrant. Én løsning er da:

\[ x = \dfrac{11\pi}{6} \]

Dermed blir de generelle løsningene til likningen

\[ x = \dfrac{5\pi}{6} + 2\pi k \or x = \dfrac{11\pi}{6} + 2\pi k \]

De spesielle løsningene må ligge i intervallet \([0, 4\pi\rangle\) som tilsvarer to perioder på enhetssirkelen, altså for \(k = 0\) og \(k = 1\). Dermed får vi

$k$$x = \dfrac{5\pi}{6} + 2\pi k$$x = \dfrac{11\pi}{6} + 2\pi k$
0$\dfrac{5\pi}{6}$$\dfrac{11\pi}{6}$
1$\dfrac{17\pi}{6}$$\dfrac{23\pi}{6}$

Dermed er løsningsmengden til likningen

\[ x \in \left\{\dfrac{5\pi}{6}, \dfrac{11\pi}{6}, \dfrac{17\pi}{6}, \dfrac{23\pi}{6}\right\} \]
c)

Løs likningen

\[ \sin \left(\dfrac{x}{2}\right) - \sin x = 0 \qfor x \in [-\pi, \pi\rangle \]

Bruk identiteten

\[ \sin 2x = 2 \sin x \cos x \]

til å skrive om \(\sin x\) i likningen ved å sette \(2x \to x\) på begge sider av identiteten.

\[ x \in \left\{-\dfrac{2\pi}{3}, 0, \dfrac{2\pi}{3}\right\} \]

Siden vi har at

\[ \sin 2x = 2\sin x \cos x \]

får vi et uttrykk for \(\sin x\) ved å sette \(2x \to x\) på begge sider av identiteten:

\[ \sin x = 2 \sin\left(\dfrac{x}{2}\right) \cos\left(\dfrac{x}{2}\right) \]

Dermed kan vi skrive om likningen

\[ \sin \left(\dfrac{x}{2}\right) - \sin x = 0 \]

til

\[ \sin \left(\dfrac{x}{2}\right) - 2 \sin\left(\dfrac{x}{2}\right) \cos\left(\dfrac{x}{2}\right) = 0 \]

som vi kan faktorisere til

\[ \sin \left(\dfrac{x}{2}\right) \left(1 - 2 \cos\left(\dfrac{x}{2}\right)\right) = 0 \]

som gir at

\[ \sin \left(\dfrac{x}{2}\right) = 0 \or 1 - 2 \cos\left(\dfrac{x}{2}\right) = 0 \]

Vi lar \(u = \dfrac{x}{2}\) slik at vi får likningene

\[ \sin u = 0 \or 1 - 2 \cos u = 0 \]

Den første likningen har den generelle løsningen

\[ u = \pi k \qfor k \in \integer \]

som gir at

\[ \dfrac{x}{2} = \pi k \qfor k \in \integer \]
\[ x = 2 \pi k \qfor k \in \integer \]

Innenfor intervallet \([-\pi, \pi\rangle\) får vi bare én løsning

\[ x = 0 \]

Den andre likningen kan vi skrive om til

\[ \cos u = \dfrac{1}{2} \]

som har de generelle løsningene

\[ u = \pm \dfrac{\pi}{3} + 2\pi k \qfor k \in \integer \]

Så setter vi inn \(u = \dfrac{x}{2}\) og løser for \(x\):

\[ \dfrac{x}{2} = \pm \dfrac{\pi}{3} + 2\pi k \qfor k \in \integer \]
\[ x = \pm \dfrac{2\pi}{3} + 4\pi k \qfor k \in \integer \]

Innenfor intervallet \([-\pi, \pi\rangle\) får vi løsningene

\[ x = -\dfrac{2\pi}{3} \or x = \dfrac{2\pi}{3} \]

Dermed er løsningsmengden

\[ x \in \left\{-\dfrac{2\pi}{3}, 0, \dfrac{2\pi}{3}\right\} \]

Oppgave 8#

a)

Gitt likningen

\[ \left(\cos x + \dfrac{1}{2}\right) \cdot \left(\cos x - a\right) = 0 \qfor x \in [0, 2\pi \rangle \qog a \in \real \]

Bestem \(a\) slik at likningen har \(3\) løsninger.

\[ a = \pm 1 \]

Vi har at

\[ \left(\cos x + \dfrac{1}{2}\right) \cdot \left(\cos x - a\right) = 0 \]

betyr at

\[ \cos x = -\dfrac{1}{2} \or \cos x = a \]

Den første av de to likningene har to løsninger i intervallet \([0, 2\pi\rangle\). Den andre likningen har nøyaktig én løsning dersom \(a = \pm 1\) siden \(\cos x = 1\) eller \(\cos x = -1\) gir kun én løsning i intervallet \([0, 2\pi\rangle\). Dermed er svaret

\[ a = \pm 1 \]
b)

Gitt likningen

\[ 4 \sin x \cos x = \sqrt{3} \qfor x\in [-a\pi, a\pi\rangle \]

der \(a\) er et positivt heltall.

Bestem \(a\) slik at likningen har \(8\) løsninger.

\[ a = 2 \]

Vi skriver om likningen med \(2 \sin x \cos x = \sin (2x)\) som gir

\[ 2 \sin(2x) = \sqrt{3} \]
\[ \sin (2x) = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]

Så gjør vi variabelskiftet \(u = 2x\) som gir oss grunnlikningen

\[ \sin u = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]

Da har vi at en løsning i 1. kvadrant er

\[ u = \dfrac{\pi}{3} \]

som gir den generelle løsningen

\[ u = \dfrac{\pi}{3} + 2\pi k \]

En løsning i 2. kvadrant er gitt ved

\[ u = \pi - \dfrac{\pi}{3} = \dfrac{2\pi}{3} \]

som gir den generelle løsningen

\[ u = \dfrac{2\pi}{3} + 2\pi k \]

Så setter vi tilbake \(u = 2x\) og løser de generelle løsningene for \(x\):

\[ 2x = \dfrac{\pi}{3} + 2\pi k \or 2x = \dfrac{2\pi}{3} + 2\pi k \]
\[ x = \dfrac{\pi}{6} + \pi k \or x = \dfrac{\pi}{3} + \pi k \]

Vi kan tegne inn løsningene i enhetssirkelen og merke oss at hver generelle løsning gir \(2\) løsninger i hvert omløp på enhetssirkelen:

Dermed får vi \(4\) løsninger for \(a = 1\). For å få \(8\) løsninger må vi sette \(a = 2\).

c)

En likning er gitt ved

\[ \cos^2\left(\dfrac{\pi}{2}x\right) - \sin^2 \left(\dfrac{\pi}{2}x\right) = \dfrac{1}{2} \]

Bestem \(a\) slik at likningen har \(6\) løsninger i intervallet \([-a, a\rangle\) der \(a\) er et positivt heltall.

\[ a = 3 \]

Vi gjør variabelskifte \(u = \dfrac{\pi}{2}x\) som lar oss skrive om likningen til

\[ \cos^2 u - \sin^2 u = \dfrac{1}{2} \]

Så bruker vi identiteten \(\cos (2u) = \cos^2 u - \sin^2 u\) som gir at

\[ \cos(2u) = \dfrac{1}{2} \]

Vi har at

\[ x \in [-a, a\rangle \limplies u \in \left[-\dfrac{\pi}{2}a, \dfrac{\pi}{2}a\right\rangle \limplies 2u \in [-\pi a, \pi a \rangle. \]

Vi har at \(\cos (2u) = \dfrac{1}{2}\) for to vinkler \(2u \in [-\pi, \pi\rangle\). Verdien til \(a\) gir antall perioder av \(\cos(2u)\) vi får på enhetssirkelen som betyr at vi får \(6\) løsninger ved å velge \(3\) perioder siden

\[ 2a = 6 \limplies a = 3 \]