Oppgaver: Nullpunktsform#

Oppgave 1#

a)

En andregradsfunksjon \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = 3(x + 1)(x - 2) \]

Bestem nullpunktene til \(f\).

\[ x = -1 \or x = 2 \]
b)

En andregradsfunksjon \(g\) er gitt ved

\[ g(x) = -2(x - 1)^2 \]

Bestem nullpunktene til \(g\).

\[ x = 1 \]
c)

En andregradsfunksjon \(h\) er gitt ved

\[ h(x) = 4x(x - 2) \]

Bestem nullpunktene til \(h\).

\[ x = 0 \or x = 2 \]

Oppgave 2#

a)

Grafen til en andregradsfunksjon \(f\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(f(x)\) på nullpunktsform.

\[ f(x) = (x + 2)(x - 1) \]

Nullpunktene til \(f\) er \(x = -2\) og \(x = 1\). Dermed er

\[ f(x) = a(x + 2)(x - 1) \]

For å bestemme \(a\), velger vi et annet punkt på grafen enn nullpunktene. Grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, -2)\) som gir

\[ f(0) = -2 \]
\[ a(0 + 2)\cdot(0 - 1) = -2 \]
\[ -2a = -2 \liff a = 1 \]

Dermed er

\[ f(x) = (x + 2)(x - 1) \]
b)

Grafen til en andregradsfunksjon \(g\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(g(x)\) på nullpunktsform.

\[ g(x) = -2(x + 1)(x - 4) \]

Nullpunktene til \(g\) er \(x = -1\) og \(x = 4\). Dermed er

\[ g(x) = a(x + 1)(x - 4) \]

Grafen til \(g\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, 8)\) som gir at

\[ g(0) = 8 \]
\[ a(0 + 1)(0 - 4) = 8 \]
\[ -4a = 8 \liff a = -2 \]

Dermed er

\[ g(x) = -2(x + 1)(x - 4) \]
c)

Grafen til en andregradsfunksjon \(h\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(h(x)\) på nullpunktsform.

\[ h(x) = \dfrac{1}{3}(x + 5)(x - 3) \]

Nullpunktene til \(h\) er \(x = -5\) og \(x = 3\). Da har vi at

\[ h(x) = a(x + 5)(x - 3) \]

Grafen til \(h\) går gjennom punktet \((1, -4)\) som gir

\[ h(1) = -4 \]
\[ a(1 + 5)(1 - 3) = -4 \]
\[ a \cdot 6 \cdot (-2) = -4 \]
\[ -12a = -4 \liff a = \dfrac{1}{3} \]

Dermed er

\[ h(x) = \dfrac{1}{3}(x + 5)(x - 3) \]

Oppgave 3#

a)

En andregradsfunksjon \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = (x + 1)(x - 2) \]

Bestem hvilken graf nedenfor som viser grafen til \(f\).

Graf B.

Vi ser fra \(f(x)\) at nullpunktene er gitt ved

\[ x = -1 \qog x = 2. \]

Det betyr at det negative nullpunktet må ligge nærmere \(y\)-aksen enn det positive, noe som bare passer med graf B og C.

Vi ser også at \(a = 1 > 0\) som betyr at grafen til \(f\) er konveks smile polynomial icon. Da passer bare graf B. Dermed er graf B grafen til \(f\).

b)

En andregradsfunksjon \(g\) er gitt ved

\[ g(x) = -2(x - 1)(x - 2) \]

Graf A.

Vi ser fra \(g(x)\) at nullpunktene er gitt ved

\[ x = 1 \qog x = 2. \]

Det betyr at begge nullpunktene har positiv \(x\)-verdi som passer med graf A og B.

Vi ser at \(a < 0\) som betyr at grafen til \(g\) er konkav frown polynomial icon. Dermed passer bare graf A. Dermed er graf A grafen til \(g\).

c)

En andregradsfunksjon \(h\) er gitt ved

\[ h(x) = (x + 2)^2 \]

Bestem hvilken graf nedenfor som viser grafen til \(h\).

Graf C.

Vi ser fra \(h(x)\) at nullpunktet er gitt ved

\[ x = -2. \]

Det betyr at grafen må treffe \(x\)-aksen ved en negativ \(x\)-verdi som passer med graf C og D.

Vi ser at \(a = 1 > 0\) som betyr at grafen er konveks smile polynomial icon. Dermed passer bare graf C. Dermed er graf C grafen til \(h\).


Oppgave 4#

Bruk konjugatsetningen til å skrive om funksjonsuttrykkene til nullpunktsform og les av nullpunktene. For eksempel har vi at hvis \(f(x) = (x + 5)^2 - 16\), så er:

\[ (x + 5)^2 - 16 = (x + 5)^2 - 4^2 = (x + 5 + 4)(x + 5 - 4) = (x + 9)(x + 1) \]

som vil gi nullpunktene \(x = -9\) og \(x = -1\) for \(f\).

a)

Funksjonen \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = (x - 1)^2 - 9 \]

Bestem nullpunktene til \(f\).

\[ x = -2 \qog x = 4 \]

Vi har at

\[\begin{split} \begin{align*} f(x) &= (x - 1)^2 - 9 \\ \\ &= (x - 1)^2 - 3^2 \\ \\ &= (x - 1 + 3)(x - 1 - 3) \\ \\ &= (x + 2)(x - 4) \end{align*} \end{split}\]

som betyr at nullpunktene til \(f\) er

\[ x = -2 \qog x = 4 \]
b)

Funksjonen \(g\) er gitt ved

\[ g(x) = -(x + 2)^2 + 4 \]

Bestem nullpunktene til \(g\).

\[ x = 0 \qog x = -4 \]

Vi har at

\[\begin{split} \begin{align*} g(x) &= -(x + 2)^2 + 4 \\ \\ &= -\left((x + 2)^2 - 4\right) \\ \\ &= -\left((x + 2)^2 - 2^2\right) \\ \\ &= -\left((x + 2 + 2)(x + 2 - 2)\right) \\ \\ &= -(x + 4)x \\ \\ &= -x(x + 4) \end{align*} \end{split}\]

som betyr at nullpunktene til \(g\) er

\[ x = 0 \qog x = -4 \]
c)

Funksjonen \(h\) er gitt ved

\[ h(x) = (x + 3)^2 - 1 \]

Bestem koordinatene til skjæringspunktene mellom grafen til \(h\) og \(x\)-aksen.

\[ (-4, 0) \qog (-2, 0) \]

Vi har at

\[\begin{split} \begin{align*} h(x) &= (x + 3)^2 - 1^2 \\ \\ &= (x + 3 + 1)(x + 3 - 1) \\ \\ &= (x + 4)(x + 2) \end{align*} \end{split}\]

som betyr at nullpunktene til \(h\) er

\[ x = -4 \qog x = -2 \]

Derfor er skjæringspunktene mellom grafen til \(h\) og \(x\)-aksen

\[ (-4, 0) \qog (-2, 0) \]

Oppgave 5#

Her er strategien som følger:

  1. Skriv om \(f(x)\) til ekstremalpunktsform først.

  2. Bruk konjugatsetningen til å skrive om fra ekstremalpunktsform til nullpunktsform for å lese av nullpunktene.

a)

Funksjonen \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = x^2 - 4x - 5 \]

Bestem nullpunktene til \(f\).

\[ x = -1 \qog x = 5 \]

Symmetrilinja til \(f\) er gitt ved

\[ x_0 = -\dfrac{b}{2a} = -\dfrac{-4}{2 \cdot 1} = 2 \]

Da er \(y\)-koordinaten til ekstremalpunktet

\[ y_0 = f(2) = 2^2 - 4 \cdot 2 - 5 = 4 - 8 - 5 = -9 \]

Dermed er

\[ f(x) = (x - 2)^2 - 9 \]

Så bruker vi konjugatsetningen til å skrive om til nullpunktsform:

\[\begin{split} \begin{align*} f(x) &= (x - 2)^2 - 3^2 \\ \\ &= (x - 2 + 3)(x - 2 - 3) \\ \\ &= (x + 1)(x - 5) \end{align*} \end{split}\]

som betyr at nullpunktene til \(f\) er

\[ x = -1 \qog x = 5 \]
b)

Funksjonen \(g\) er gitt ved

\[ g(x) = x^2 + 6x + 8 \]

Bestem koordinatene til skjæringspunktene mellom grafen til \(g\) og \(x\)-aksen.

\[ (-4, 0) \qog (-2, 0) \]

Symmetrilinja til \(g\) er gitt ved

\[ x_0 = -\dfrac{b}{2a} = -\dfrac{6}{2 \cdot 1} = -3 \]

Da er \(y\)-koordinaten til ekstremalpunktet gitt ved

\[ y_0 = g(-3) = (-3)^2 + 6 \cdot (-3) + 8 = 9 - 18 + 8 = -1 \]

Altså kan vi skrive om \(g(x)\) til ekstremalpunktsform:

\[ g(x) = (x + 3)^2 - 1 \]

Deretter bruker vi konjugatsetningen til å skrive om til nullpunktsform:

\[\begin{split} \begin{align*} g(x) &= (x + 3)^2 - 1^2 \\ \\ &= (x + 3 + 1)(x + 3 - 1) \\ \\ &= (x + 4)(x + 2) \end{align*} \end{split}\]

som betyr at nullpunktene til \(g\) er

\[ x = -4 \qog x = -2 \]

Det betyr at grafen til \(g\) skjærer \(x\)-aksen i punktene \((-4, 0)\) og \((-2, 0)\).

c)

Funksjonen \(h\) er gitt ved

\[ h(x) = -x^2 + 4x - 3 \]

Bestem nullpunktene til \(h\).

\[ x = 1 \qog x = 3 \]

Symmetrilinja til \(h\) er gitt ved

\[ x_0 = -\dfrac{b}{2a} = -\dfrac{4}{2\cdot (-1)} = 2 \]

Da er \(y\)-koordinaten til ekstremalpunktet

\[ y_0 = h(2) = -(2)^2 + 4 \cdot 2 - 3 = -4 + 8 - 3 = 1 \]

Altså kan vi skrive om \(h(x)\) til ekstremalpunktsform:

\[ h(x) = -(x - 2)^2 + 1 \]

Deretter bruker vi konjugatsetningen til å skrive om til nullpunktsform:

\[\begin{split} \begin{align*} h(x) &= -(x - 2)^2 + 1 \\ \\ &= -(x - 2)^2 + 1^2 \\ \\ &= -(x - 2 + 1)(x - 2 - 1) \\ \\ &= -(x - 1)(x - 3) \end{align*} \end{split}\]

som betyr at nullpunktene til \(h\) er

\[ x = 1 \qog x = 3 \]

Oppgave 6#

Hvis en andregradsfunksjon \(f\) har nullpunktene \(x = x_1\) og \(x = x_2\), så vil symmetrilinja være gjennomsnittet av de to nullpunktene:

\[ x_0 = \dfrac{x_1 + x_2}{2} \]

For å finne \(y\)-koordinaten trenger vi da bare regne ut \(f(x_0)\).

a)

Funksjonen \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = (x - 4)(x + 6) \]

Bestem koordinatene til \(f\) sitt ekstremalpunkt.

Avgjør om det er et toppunkt eller bunnpunkt.

Bunnpunkt i \((-1, -25)\)

Vi har at nullpunktene til \(f\) er \(x = -6\) og \(x = 4\). Da er symmetrilinja gitt ved

\[ x_0 = \dfrac{-6 + 4}{2} = -1 \]

Så trenger vi \(y\)-koordinaten som vi får ved regne ut \(f(x_0)\):

\[ f(-1) = (-1 - 4)(-1 + 6) = -5^2 = -25 \]

Dermed er ekstremalpunktet \((-1, -25)\). Dette er et bunnpunkt siden \(a > 0\) slik at grafen til \(f\) er konveks.

b)

Funksjonen \(g\) er gitt ved

\[ g(x) = -2(x + 1)(x - 3) \]

Bestem koordinatene til \(g\) sitt ekstremalpunkt.

Avgjør om det er et toppunkt eller bunnpunkt.

Toppunkt i \((1, 8)\)

Vi har at nullpunktene til \(g\) er \(x = -1\) og \(x = 3\). Da er symmetrilinja gitt ved

\[ x_0 = \dfrac{-1 + 3}{2} = 1 \]

Så trenger vi \(y\)-koordinaten som vi får ved regne ut \(g(x_0)\):

\[ g(1) = -2(1 + 1)(1 - 3) = -2 \cdot 2 \cdot (-2) = 8 \]

Dermed er ekstremalpunktet \((1, 8)\). Dette er et toppunkt siden \(a < 0\) slik at grafen til \(g\) er konkav.

c)

Funksjonen \(h\) er gitt ved

\[ h(x) = \dfrac{1}{2}(x + 4)(x - 8) \]

Bestem koordinatene til \(h\) sitt ekstremalpunkt.

Avgjør om det er et toppunkt eller bunnpunkt.

Bunnpunkt i \((2, -18)\).

Nullpunktene til \(h\) er gitt ved \(x = -4\) og \(x = 8\). Da er symmetrilinja gitt ved

\[ x_0 = \dfrac{-4 + 8}{2} = 2 \]

Da er \(y\)-koordinaten til ekstremalpunktet gitt ved

\[ h(2) = \dfrac{1}{2}(2 + 4)(2 - 8) = \dfrac{1}{2} \cdot 6 \cdot (-6) = -18 \]

Altså har grafen et ekstremalpunkt i \((2, -18)\). Dette er et bunnpunkt siden \(a > 0\) slik at grafen til \(h\) er konveks.


Oppgave 7#

Her er det lurt å tolke uttrykkene på hver side som andregradsfunksjoner skrevet på enten standardform, ekstremalpunktsform eller nullpunktsform. Ved å bruke de grafiske egenskapene til disse formene kan du enklere bestemme de ukjente konstantene i likningene.

Her vil ikke \(a\), \(b\) og \(c\) typisk bety det du er vant til at de betyr for en andregradsfunksjon. Her må du selv tolke hva de betyr for noe konkret i hver oppgave.

a)

Bestem \(a\) og \(b\) slik at likningen nedenfor er en identitet.

\[ (x - 2)(x + 8) = (x - a)^2 + b \]
\[ a = -3 \and b = -25 \]

Vi tolker venstresiden som en andregradsfunksjon skrevet på nullpunktsform og høyresiden som skrevet på ekstremalpunktsform.

Konstanten \(a\) representerer \(x\)-koordinaten til symmetrilinja som vi kan finne som gjennomsnittet av nullpunktene

\[ a = \dfrac{2 - 8}{2} = -3 \]

Deretter finner vi verdien til \(b\) ved å regne ut \(y\)-koordinatene til ekstremalpunktet ved å bruke venstresiden:

\[ b = (-3 - 2)(-3 + 8) = -5^2 = -25 \]

Altså er likningen en identitet når

\[ a = -3 \and b = -25 \]
b)

Bestem \(a\), \(b\) og \(c\) slik at likningen nedenfor er en identitet.

\[ 2(x + 3)(x - 5) = a(x - b)^2 + c \]
\[ a = 2 \and b = 1 \and c = -32 \]

Konstanten \(a\) representerer den ledende koeffisienten som på venstresiden er lik \(2\). Dermed er \(a = 2\).

Venstresiden er skrevet på nullpunktsform med nullpunktene \(x = -3\) og \(x = 5\). På høyresiden er uttrykket på ekstremalpunktsform der \(b\) er verdien til symmetrilinja. Dermed er

\[ b = \dfrac{-3 + 5}{2} = 1 \]

Verdien til \(c\) er det samme som \(y\)-koordinaten til ekstremalpunktet så

\[ c = 2(1 + 3)(1 - 5) = 2\cdot 4\cdot (-4) = -32 \]

Altså er likningen en identitet dersom

\[ a = 2 \and b = 1 \and c = -32 \]
c)

Bestem \(a\) og \(b\) slik at likningen nedenfor er en identitet.

\[ (x - 1)(x - a) = (x + 3)^2 + b \]
\[ a = -7 \and b = -16 \]

Venstresiden kan tolkes som nullpunktsform og høyresiden som ekstremalpunktsform. På høyre side får vi at symmetrilinja er \(x = -3\). Gjennomsnittet av nullpunktene vil være lik dette som betyr at

\[ -3 = \dfrac{1 + a}{2} \liff 1 + a = -6 \liff a = -7 \]

Verdien til \(b\) er \(y\)-koordinaten til ekstremalpunktet som vi kan finne ved å sette inn \(x = -3\) i uttrykket på venstre side:

\[ b = (-3 - 1)(-3 + 7) = (-4) \cdot 4 = -16 \]

Altså er likningen en identitet dersom

\[ a = -7 \and b = -16 \]

Oppgave 8#

Her kan du selv velge hvilken form du vil skrive funksjonsuttrykkene på. Velg den du mener er enklest for å løse oppgaven.

a)

Grafen til en andregradsfunksjon \(f\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(f(x)\).

\[ f(x) = -(x + 2)^2 + 6 \]

Ekstremalpunktet til \(f\) er gitt ved \((-2, 6)\). Øker vi \(x\) med én enhet, så synker \(f(x)\) med én enhet som betyr at \(a = -1\). Dermed har vi at

\[ f(x) = -(x + 2)^2 + 6 \]
b)

Grafen til en andregradsfunksjon \(g\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(g(x)\).

\[ g(x) = (x + 2)(x - 5) \]

Nullpunktene til \(g\) er \(x = -2\) og \(x = 5\) som gir at

\[ g(x) = a(x + 2)(x - 5) \]

For å bestemme \(a\) så kan vi bruke punktet \((0, -10)\) som gir

\[ g(0) = -10 \]
\[ a(0 + 2)(0 - 5) = -10 \]
\[ a \cdot 2 \cdot (-5) = -10 \]
\[ -10a = -10 \liff a = 1 \]

Dermed er

\[ g(x) = (x + 2)(x - 5) \]
c)

Grafen til en andregradsfunksjon \(h\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(h(x)\).

\[ h(x) = -2(x - 1)^2 + 8 \]

Ekstremalpunktet til \(h\) er gitt ved \((1, 8)\). Øker vi \(x\) med én enhet, så synker \(h(x)\) med \(2\). Dermed er \(a = -2\). Da får vi at

\[ h(x) = -2(x - 1)^2 + 8 \]
d)

Grafen til en andregradsfunksjon \(p\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(p(x)\).

\[ p(x) = -\dfrac{1}{2}(x + 1)^2 \]

Ekstremalpunktet til \(p\) er \((-1, 0)\). Øker vi \(x\) med to enheter, så endres \(p(x)\) med \(-2\). Dermed er

\[ 2^2 a = -2 \liff 4a = -2 \liff a = -\dfrac{1}{2} \]

Dermed kan vi skrive \(p(x)\) på ekstremalpunktsform som:

\[ p(x) = -\dfrac{1}{2}(x + 1)^2 + 0 = -\dfrac{1}{2}(x + 1)^2 \]

Denne skrivemåten samsvarer også med nullpunktsform siden \(y_0 = 0\).


Oppgave 9#

a)

Grafen til en andregradsfunksjon \(f\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(f(x)\).

\[ f(x) = (x - 3)^2 - 4 \]

Ekstremalpunktet er gitt ved \((3, -4)\). Grafen går også gjennom \((5, 0)\) som betyr at

\[ 2^2 a = 4 \limplies 4a = 4 \limplies a = 1 \]

Dermed er

\[ f(x) = (x - 3)^2 - 4 \]
b)

Grafen til en andregradsfunksjon \(g\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(g(x)\).

\[ g(x) = -\dfrac{1}{2}(x + 2)(x - 4) \]

Vi ser at nullpunktene til \(g\) er \(x = -2\) og \(x = 4\). Dermed kan vi skrive \(g\) på nullpunktsform som

\[ g(x) = a(x + 2)(x - 4) \]

Siden grafen til \(g\) går gjennom \((0, 4)\) så er

\[ g(0) = 4 \]
\[ a(0 + 2)(0 - 4) = 4 \]
\[ a(2)(-4) = 4 \]
\[ -8a = 4 \limplies a = -\dfrac{1}{2} \]

Altså er

\[ g(x) = -\dfrac{1}{2}(x + 2)(x - 4) \]
c)

Grafen til en andregradsfunksjon \(h\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(h(x)\).

\[ h(x) = -3(x - 2)^2 \]

Grafen til \(h\) har et ekstremalpunkt i \((2, 0)\). Det betyr at vi kan skrive

\[ h(x) = a(x - 2)^2 + 0 = a(x - 2)^2 \]

Samtidig skjærer grafen \(y\)-aksen i \((0, -12)\) som betyr at

\[ h(0) = -12 \]
\[ a(0 - 2)^2 = -12 \]
\[ 4a = -12 \liff a= -3 \]

Dermed er

\[ h(x) = -3(x - 2)^2 \]

Oppgave 10#

Dersom man skal kunne skrive om fra ekstremalpunktsform til nullpunktsform, så må det være mulig å bruke konjugatsetningen. Det forutsetter at fortegnet på leddene i funksjonsuttrykket er ulike.

a)

Funksjonen \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = (x - 2)^2 + 3 \]

Bestem nullpunktene til \(f\) dersom de finnes.

Nullpunktene finnes ikke.

Funksjonen \(f\) er konveks smile polynomial icon og har ekstremalpunkt i \((2, 3)\) som ligger på oversiden av \(x\)-aksen. Dermed vil funksjonen aldri skjære \(x\)-aksen og vil derfor ikke ha noen nullpunkter.

b)

Funksjonen \(g\) er gitt ved

\[ g(x) = 2(x - 1)^2 - 8 \]

Bestem skjæringspunktene mellom grafen til \(g\) og \(x\)-aksen dersom de finnes.

\((-1, 0)\) og \((3, 0)\)

Fortegnene til de to leddene i funksjonsuttrykket er forskjellig som lar oss faktorisere uttrykket med konjugatsetningen:

\[\begin{split} \begin{align*} g(x) &= 2(x - 1)^2 - 8 \\ \\ &= 2\left((x - 1)^2 - 4\right) \\ \\ &= 2(x - 1 + 2)(x - 1 - 2) \\ \\ &= 2(x + 1)(x - 3) \end{align*} \end{split}\]

Altså skjærer grafen til \(g\) gjennom \(x\)-aksen i \((-1, 0)\) og \((3, 0)\)

c)

Funksjonen \(h\) er gitt ved

\[ h(x) = x^2 + 2x + 6 \]

Bestem nullpunktene til \(h\) dersom de finnes.

Nullpunktene finnes ikke.

Vi skriver om \(h(x)\) til ekstremalpunktsform først. Symmetrilinja er gitt ved

\[ x_0 = -\dfrac{b}{2a} = -\dfrac{2}{2 \cdot 1} = -1 \]

Da er \(y\)-koordinaten til ekstremalpunktet gitt ved

\[ y_0 = h(-1) = (-1)^2 + 2(-1) + 6 = 1 - 2 + 6 = 5 \]

Altså er

\[ h(x) = (x + 1)^2 + 5 \]

Dette er en andregradsfunksjon med ekstremalpunkt i \((-1, 5)\) som er konveks smile polynomial icon siden \(a > 0\). Dermed har grafen et bunnpunkt i \((-1, 5)\) og vil derfor aldri skjære \(x\)-aksen. Da kan den ikke ha noen nullpunkter.

d)

Funksjonen \(p\) er gitt ved

\[ p(x) = -x^2 + 8x - 16 \]

Bestem koordinatene til skjæringspunktene mellom grafen til \(p\) og \(x\)-aksen dersom de finnes.

\[ (4, 0) \]

Vi kan skrive om \(p(x)\) til

\[ p(x) = -(x^2 - 8x + 16) = -(x - 4)^2 \]

der vi har brukt 2. kvadratsetning for å faktorisere. Dermed ser vi at grafen til \(p\) har et nullpunkt i \(x = 4\). Dermed har grafen ett skjæringspunkt med \(x\)-aksen

\[ (4, 0) \]