Oppgaver: Standardform#
Oppgave 1#
Finn koeffisientene til funksjonsuttrykkene.
Oppgave 2#
Grafen til en andregradsfunksjon \(f(x) = ax^2 + bx + c\) er vist i figuren nedenfor.
Bestem \(a\).
Ekstremalpunktet til \(f\) ligger i \((-1, -4)\). Øker vi \(x\) med én enhet, så øker \(f(x)\) med én enhet også som betyr at
Bestem \(c\).
Grafen til \(f\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, -3)\) som betyr at \(c = -3\).
Bestem \(b\).
Symmetrilinja til \(f\) er gitt ved
Vi bruker formelen for symmetrilinja med \(x = -1\) og \(a = 1\) til å bestemme verdien til \(b\):
Bestem \(f(x)\).
Vi har at
som gir
Oppgave 3#
Grafen til en andregradsfunksjon \(f\) er vist i figuren til høyre.
Bestem \(f(x)\).
Bunnpunktet til grafen ligger i \((2, -1)\). Går vi én enhet til høyre, så øker \(f(x)\) med \(1\) som betyr at \(a = 1\).
Symmetrilinja til grafen er \(x = 2\) som betyr at
Grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, 3)\) som gir at \(c = 3\). Dermed er
Grafen til en andregradsfunksjon \(g\) er vist i figuren til høyre.
Bestem \(g(x)\).
Grafen til \(g\) har et toppunkt i \((3, 8)\). Går vi én enhet til høyre langs \(x\)-aksen, så synker \(g(x)\) med \(-2\). Dermed er \(a = -2\).
Symmetrilinja til \(g\) er gitt ved \(x = 3\) som gir
Vi kan ikke lese av skjæringspunktet med \(y\)-aksen fra grafen, men vi vet til nå at
Vi velger ett annet punkt på grafen til \(g\) for å sette opp en likning for \(c\). Velger \((1, 0)\) som gir
Dermed er
Grafen til en andregradsfunksjon \(h\) er vist i figuren til høyre.
Bestem \(h(x)\).
Grafen til \(h\) har et bunnpunkt i \((2, -8)\). Øker vi \(x\) med én enhet, så øker \(h(x)\) med \(2\). Dermed er \(a = 2\).
Symmetrilinja til grafen er \(x = 2\) som gir
Grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, 0)\) som gir at \(c = 0\). Dermed er
Oppgave 4#
Grafen til en andregradsfunksjon \(f\) er vist i figuren til høyre.
Bestem \(f(x)\).
Grafen har et bunnpunkt i \((-2, -3)\). Dersom vi øker \(x\) med \(2\) enheter, så ender vi opp i \((0, -1)\) på grafen. Da har \(f(x)\) økt med \(2\) som gir
Symmetrilinja er gitt ved \(x = -2\) som gir
Grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, -1)\) som gir at \(c = -1\). Dermed er
Grafen til en andregradsfunksjon \(g\) er vist i figuren til høyre.
Bestem \(g(x)\).
Grafen har et toppunkt i \((6, 12)\). Øker vi \(x\) med \(6\) enheter, så ender vi opp i \((12, 0)\) på grafen som betyr at
Symmetrilinja til grafen er gitt ved \(x = 6\) som gir
Grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, 0)\) som gir at \(c = 0\). Dermed er
Grafen til en andregradsfunksjon \(h\) er vist i figuren til høyre.
Bestem \(h(x)\).
Toppunkt til grafen er i \((0, 2)\). Øker vi \(x\) med to enheter, så synker \(h(x)\) med \(-2\) som betyr at
Symmetrilinja er \(x = 0\) som gir
Grafen skjærer også \(y\)-aksen i \((0, 2)\) som betyr at \(c = 2\). Dermed er
Oppgave 5#
En andregradsfunksjon \(f\) er gitt ved
Bestem hvilken av grafene nedenfor som viser grafen til \(f\).
Graf B.
Grafen til \(f\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, -2)\) fordi \(c = -2\). Dermed kan vi eliminere graf C og D.
Symmetrilinja til \(f\) er gitt ved
Dermed må ekstremalpunktet til grafen ligge på venstre side av \(y\)-aksen. Det betyr at riktig graf er graf B.
En andregradsfunksjon er gitt ved
Bestem hvilken av grafene nedenfor som viser grafen til \(g\).
Graf C.
Vi har at \(a \lt 0\) som eliminerer graf A og D.
Symmetrilinja til \(g\) er gitt ved
Altså må ekstremalpunktet til grafen ligger til høyre for \(y\)-aksen. Derfor er grafen til \(g\) gitt ved graf C.
En andregradsfunksjon er gitt ved
Bestem hvilken av grafene nedenfor som viser grafen til \(h\).
Graf A.
Vi har at \(a \gt 0\) som eliminerer graf C og D. Vi kan se at konstantleddet er negativt som betyr at grafen må skjære \(y\)-aksen på undersiden av \(x\)-aksen. Dermed er graf A riktig.
Oppgave 6#
En andregradsfunksjon \(f\) er gitt ved
Bestem koordinatene til skjæringspunktet mellom grafen til \(f\) og \(y\)-aksen.
Grafen til \(f\) skjærer \(y\)-aksen når \(x = 0\). Da er funksjonsverdien:
Altså skjærer grafen til \(f\) gjennom \(y\)-aksen i \((0, 3)\).
Bestem symmetrilinja til grafen til \(f\).
Vi har at \(a = 1\) og \(b = -4\). Da er symmetrilinja gitt ved
Bestem koordinatene til ekstremalpunktet til \(f\).
Avgjør om det er et toppunkt eller et bunnpunkt.
Bunnpunkt i \((2, -1)\).
Ekstremalpunktet til \(f\) ligger på symmetrilinja til grafen. Vi vet at \(x\)-koordinaten da er \(x = 2\). Da er \(y\)-koordinaten gitt ved
Altså har grafen et ekstremalpunkt i \((2, -1)\). Siden \(a > 0\) så er grafen konveks og ekstremalpunktet er et bunnpunkt.
Tegn en skisse av grafen til \(f\).
Skissen av grafen bør ha med:
Skjæringspunktet med \(y\)-aksen
Symmetrilinja
Ekstremalpunktet
Oppgave 7#
Grafen til en andregradsfunksjon \(f\) er vist i figuren til høyre.
Finn \(f(x)\).
Ekstremalpunktet til grafen er i \((-1, -2)\). Går vi én enhet langs \(x\)-aksen, vil grafen være i \((0, -1)\) som betyr at \(y\)-verdien øker med \(1\). Derfor er \(a = 1\).
Vi ser at grafen til \(f\) skjærer \(y\)-aksen i \(y = -1\) som betyr at \(c = -1\).
Symmetrilinja til grafen er \(x = -1\). Med formelen for symmetrilinja får vi:
Altså har vi
Dermed er
En andregradsfunksjon \(g\) er gitt ved
Lag en skisse av grafen til \(g\) og marker følgende egenskaper:
Skjæringspunktet med \(y\)-aksen
Symmetrilinja
Topp- eller bunnpunkt med koordinater
Koeffisientene til \(g(x)\) er
- Skjæringspunktet med \(y\)-aksen
Konstantleddet er \(c = -1\) som betyr at grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, -1)\).
- Symmetrilinja
Symmetrilinja er gitt ved
\[ x = -\dfrac{b}{2a} = -\dfrac{4}{2 \cdot 2} = -1. \]- Topp- eller bunnpunkt
Grafen til \(g\) er konveks siden \(a > 0\)
. Dermed har grafen et bunnpunkt. Bunnpunktet har \(x\)-koordinaten lik symmetrilinja, altså \(x = -1\). Vi setter \(x = -1\) inn i \(g(x)\) for å finne \(y\)-koordinaten til bunnpunktet:
\[ g(-1) = 2 \cdot (-1)^2 + 4 \cdot (-1) - 1 = -3. \]Dermed er bunnpunktet til \(g\) gitt ved \((-1, -3)\).
Grafen til en andregradsfunksjon \(h\) er vist i figuren til høyre.
Finn \(h(x)\).
Grafen til \(h\) har et bunnpunkt i \((0, -4)\). Det betyr at \(c = -4\) og at \(b = 0\).
Øker vi \(x\) med én enhet fra bunnpunktet, så øker \(h(x)\) med \(2\) som betyr at \(a = 2\). Dermed er
En andregradsfunksjon \(p\) er gitt ved
Lag en skisse av grafen til \(p\) og marker følgende egenskaper:
Skjæringspunktet med \(y\)-aksen
Symmetrilinja
Topp- eller bunnpunkt med koordinater
Koeffisientene til \(p(x)\) er
- Skjæringspunktet med \(y\)-aksen
Konstantleddet er \(c = 0\) som betyr at grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, 0)\).
- Symmetrilinja
Symmetrilinja er gitt ved
- Topp- eller bunnpunkt
Grafen til \(p\) er konkav
siden \(a < 0\). Dermed har grafen et toppunkt. Toppunktet har \(x\)-koordinaten lik symmetrilinja, altså \(x = 1\). Vi setter \(x = 1\) inn i \(p(x)\) for å finne \(y\)-koordinaten til toppunktet:
\[ p(1) = -1 \cdot 1^2 + 2 \cdot 1 = 1. \]Dermed er toppunktet til \(p\) gitt ved \((1, 1)\).
Oppgave 8#
I figuren til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(f\).
Bestem \(f(x)\).
På standardform kan vi skrive funksjonsuttrykket som
Grafen til \(f\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, 1)\) som betyr at \(c = 1\).
Symmetrilinja til grafen er gitt ved \(x = 2\). Da får vi at
Det betyr at vi nå kan skrive \(f(x)\) som:
Grafen til \(f\) går gjennom \((2, 3)\) som betyr at
Altså er
I figuren til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(g\).
Bestem \(g(x)\).
Funksjonsuttrykket til \(g\) kan skrives som
Vi har at grafen til \(g\) har symmetrilinje i \(x = -1\) som betyr at
Siden punktet \((-2, 4)\) ligger på grafen til \(g\) vil også punktet \((0, 4)\) ligge på grafen til \(g\) siden begge punkter ligger symmetrisk om symmetrilinja (altså samme avstand fra symmetrilinja). Ergo er \(c = 4\).
Flytter vi oss én enhet langs \(x\)-aksen fra ekstremalpunktet \((-1, 2)\), havner grafen i \((0, 4)\) som betyr at \(g(x)\) øker med \(2\). Da er \(a = 2\). Siden \(b = 2a\) får vi da at
Altså er
så da følger det at
I figuren til høyre vises en andregradsfunksjon \(h\).
Bestem \(h(x)\).
Funksjonsuttrykket kan skrives som
Siden grafen til \(h\) går skjærer gjennom \(y\)-aksen i \((0, 12)\) er \(c = 12\).
Vi kan merke oss at grafen til \(h\) skjærer \(x\)-aksen i \((-2, 0)\) og \((3, 0)\). Symmetrilinja vil ligge midt mellom disse to punktene som vi kan finne ved å ta gjennomsnittet av \(x\)-koordinatene:
Altså har vi at
som gir
Funksjonsuttrykket kan derfor skrives som
Vi bruker ett av de nullpunktene til å finne \(a\). Vi velger \((3, 0)\):
Dermed er funksjonsuttrykket
Oppgave 9#
Programmet nedenfor mangler funksjonsuttrykket \(f(x)\) til en andregradsfunksjon \(f\) for å kunne kjøres.
Når programmet ble kjørt med det riktige funksjonsuttrykket, skrev det ut følgende verdier:
4
-1
-4
-5
-4
-1
4
Bestem \(f(x)\) og fiks programmet.
Sjekk at du får samme utskrift når du kjører programmet.
Når vi kjører programmet, så får vi \(f(x)\) for \(x = 0, 1, \ldots, 6\). I praksis får vi funksjonsverdiene til verditabellen
| $x$ | $0$ | $1$ | $2$ | $3$ | $4$ | $5$ | $6$ |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| $f(x)$ | $4$ | $-1$ | $-4$ | $-5$ | $-4$ | $-1$ | $4$ |
Vi kan observere at \(x = 3\) må være symmetrilinja siden \(f(2) = f(4)\) og tilsvarende jo lenger vekk fra symmetrilinja vi beveger oss.
Fra \(x = 3\) til \(x = 4\) øker \(f(x)\) med \(1\) som betyr at \(a = 1\)
Fra symmetrilinja får vi at
Og for \(x = 0\) er \(f(x) = 4\) som betyr at \(c = 4\). Dermed er
Siri har laget programmet nedenfor.
Avgjør hvilken verdi programmet skriver ut. Sjekk deretter svaret ditt.
Programmet leter etter bunnpunktet på grafen til \(f\). Først finner vi symmetrilinja:
Deretter regner vi ut \(y\)-koordinaten til bunnpunktet:
Altså skriver programmet ut \((-1, -16)\).
Oppgave 10#
Vi trenger tre punkter på grafen. Da kan vi sette opp et likningssystem for \(a\), \(b\) og \(c\) og løse det med CAS slik som vist i gif-en nedenfor.
Funksjonen i gif-en nedenfor går gjennom punktene \((-3, 0)\), \((0, 12)\) og \((2, 0)\).
Legg spesielt merke til at
Når funksjonen defineres, så brukes
:=, mens når man setter opp likninger, så brukes=.For å få skrevet \(x^2\), så skriver man
x^2.

