Oppgaver: Standardform#
Oppgave 1#
Finn koeffisientene til funksjonsuttrykkene.
Oppgave 2#
En andregradsfunksjon \(f\) er gitt ved
Regn ut \(f(-1)\)
Regn ut \(f(0)\).
Hva forteller svaret om grafen til \(f\)?
Regn ut \(f(1)\).
Hvilken graf nedenfor viser grafen til \(f\)?
Oppgave 3#
Grafen til en andregradsfunksjon \(f\) er vist i figuren ovenfor.
Bruk grafen til å finne \(f(0)\).
Bruk grafen til å bestemme \(f(3)\).
Bruk grafen til å finne \(f(1)\).
Oppgave 4#
Grafen til en andregradsfunksjon \(f(x) = ax^2 + bx + c\) er vist i figuren ovenfor.
Finn symmetrilinja til \(f\).
Bestem \(a\).
Finn \(c\).
Bestem \(b\).
Finn \(f(x)\).
Oppgave 5#
En andregradsfunksjon \(f\) er gitt ved
I hvilket punkt skjærer grafen til \(f\) gjennom \(y\)-aksen?
Finn symmetrilinja til grafen til \(f\).
Bestem koordinatene til ekstremalpunktet til \(f\).
Avgjør om det er et toppunkt eller et bunnpunkt.
Oppgave 6#
En andregradsfunksjon \(g\) er gitt ved
I hvilket punkt skjærer grafen til \(g\) gjennom \(y\)-aksen?
Bestem likningen til symmetrilinja til \(g\).
Bestem koordinatene til ekstremalpunktet til \(g\).
Avgjør om det er et toppunkt eller et bunnpunkt.
Toppunkt i \((4, 22)\).
Oppgave 7#
Grafen til en andregradsfunksjon \(f\) er vist i figuren til høyre.
Finn \(f(x)\).
Ekstremalpunktet til grafen er i \((-1, -2)\). Går vi én enhet langs \(x\)-aksen, vil grafen være i \((0, -1)\) som betyr at \(y\)-verdien øker med \(1\). Derfor er \(a = 1\).
Vi ser at grafen til \(f\) skjærer \(y\)-aksen i \(y = -1\) som betyr at \(c = -1\).
Symmetrilinja til grafen er \(x = -1\). Med formelen for symmetrilinja får vi:
Altså har vi
Dermed er
Grafen til en andregradsfunksjon \(g\) er vist i figuren til høyre.
Bestem \(g(x)\).
Grafen til en andregradsfunksjon \(h\) er vist i figuren til høyre.
Finn \(h(x)\).
Grafen til en andregradsfunksjon \(p\) er vist i figuren til høyre.
Bestem \(p(x)\).
Oppgave 8#
En andregradsfunksjon \(f\) er gitt ved
Lag en skisse av grafen til \(f\) og marker følgende egenskaper:
Skjæringspunktet med \(y\)-aksen
Symmetrilinja
Topp- eller bunnpunkt med koordinater
Koeffisientene til \(f(x)\) er
- Skjæringspunktet med \(y\)-aksen
Konstantleddet er \(c = 3\) som betyr at grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, 3)\).
- Symmetrilinja
Symmetrilinja er gitt ved
\[ x = -\dfrac{b}{2a} = -\dfrac{4}{2 \cdot (-1)} = 2. \]- Topp- eller bunnpunkt
Grafen til \(f\) er konkav
siden \(a < 0\). Dermed har grafen et toppunkt. Toppunktet har \(x\)-koordinaten lik symmetrilinja, altså \(x = 2\). Vi setter \(x = 2\) inn i \(f(x)\) for å finne \(y\)-koordinaten til toppunktet:
\[ f(2) = -1 \cdot 2^2 + 4 \cdot 2 + 3 = 7. \]Dermed er toppunktet til \(f\) gitt ved \((2, 7)\).
En andregradsfunksjon \(g\) er gitt ved
Lag en skisse av grafen til \(g\) og marker følgende egenskaper:
Skjæringspunktet med \(y\)-aksen
Symmetrilinja
Topp- eller bunnpunkt med koordinater
Koeffisientene til \(g(x)\) er
- Skjæringspunktet med \(y\)-aksen
Konstantleddet er \(c = -1\) som betyr at grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, -1)\).
- Symmetrilinja
Symmetrilinja er gitt ved
\[ x = -\dfrac{b}{2a} = -\dfrac{4}{2 \cdot 2} = -1. \]- Topp- eller bunnpunkt
Grafen til \(g\) er konveks siden \(a > 0\)
. Dermed har grafen et bunnpunkt. Bunnpunktet har \(x\)-koordinaten lik symmetrilinja, altså \(x = -1\). Vi setter \(x = -1\) inn i \(g(x)\) for å finne \(y\)-koordinaten til bunnpunktet:
\[ g(-1) = 2 \cdot (-1)^2 + 4 \cdot (-1) - 1 = -3. \]Dermed er bunnpunktet til \(g\) gitt ved \((-1, -3)\).
En andregradsfunksjon \(h\) er gitt ved
Lag en skisse av grafen til \(h\) og marker følgende egenskaper:
Skjæringspunktet med \(y\)-aksen
Symmetrilinja
Topp- eller bunnpunkt med koordinater
Grafen har bunnpunkt i samme punkt som skjæringspunktet med \(y\)-aksen. Derfor markerer vi kun dette punktet i grafen. I tillegg er symmetrilinja \(x = 0\) som samsvarer med \(y\)-aksen.
Koeffisientene til \(h(x)\) er
- Skjæringspunktet med \(y\)-aksen
Konstantleddet er \(c = -4\) som betyr at grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, -4)\).
- Symmetrilinja
Symmetrilinja er gitt ved
- Topp- eller bunnpunkt
Grafen til \(h\) er konveks
siden \(a > 0\). Dermed har grafen et bunnpunkt. Bunnpunktet har \(x\)-koordinaten lik symmetrilinja, altså \(x = 0\). Vi setter \(x = 0\) inn i \(h(x)\) for å finne \(y\)-koordinaten til bunnpunktet:
\[ h(0) = 0^2 - 4 = -4. \]Dermed er bunnpunktet til \(h\) gitt ved \((0, -4)\).
En andregradsfunksjon \(p\) er gitt ved
Lag en skisse av grafen til \(p\) og marker følgende egenskaper:
Skjæringspunktet med \(y\)-aksen
Symmetrilinja
Topp- eller bunnpunkt med koordinater
Koeffisientene til \(p(x)\) er
- Skjæringspunktet med \(y\)-aksen
Konstantleddet er \(c = 0\) som betyr at grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, 0)\).
- Symmetrilinja
Symmetrilinja er gitt ved
- Topp- eller bunnpunkt
Grafen til \(p\) er konkav
siden \(a < 0\). Dermed har grafen et toppunkt. Toppunktet har \(x\)-koordinaten lik symmetrilinja, altså \(x = 1\). Vi setter \(x = 1\) inn i \(p(x)\) for å finne \(y\)-koordinaten til toppunktet:
\[ p(1) = -1 \cdot 1^2 + 2 \cdot 1 = 1. \]Dermed er toppunktet til \(p\) gitt ved \((1, 1)\).
Oppgave 9#
I figuren til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(f\).
Bestem \(f(x)\).
På standardform kan vi skrive funksjonsuttrykket som
Grafen til \(f\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, 1)\) som betyr at \(c = 1\).
Symmetrilinja til grafen er gitt ved \(x = 2\). Da får vi at
Det betyr at vi nå kan skrive \(f(x)\) som:
Grafen til \(f\) går gjennom \((2, 3)\) som betyr at
Altså er
I figuren til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(g\).
Bestem \(g(x)\).
Funksjonsuttrykket til \(g\) kan skrives som
Vi har at grafen til \(g\) har symmetrilinje i \(x = -1\) som betyr at
Siden punktet \((-2, 4)\) ligger på grafen til \(g\) vil også punktet \((0, 4)\) ligge på grafen til \(g\) siden begge punkter ligger symmetrisk om symmetrilinja (altså samme avstand fra symmetrilinja). Ergo er \(c = 4\).
Flytter vi oss én enhet langs \(x\)-aksen fra ekstremalpunktet \((-1, 2)\), havner grafen i \((0, 4)\) som betyr at \(g(x)\) øker med \(2\). Da er \(a = 2\). Siden \(b = 2a\) får vi da at
Altså er
så da følger det at
I figuren til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(h\).
Bestem \(h(x)\).
Funksjonsuttrykket kan skrives på formen
Siden punktene \((1, 4)\) og \((5, 4)\) har samme \(y\)-koordinat, vil symmetrilinja ligge midt mellom de punktene. Det kan vi regne ut ved å ta gjennomsnittet av \(x\)-koordinatene:
Da får vi at
Altså må
Så langt kan vi skrive \(h(x)\) som
Bunnpunktet til grafen ligger på \(x\)-aksen, med koordinatene \((3, 0)\) som betyr at
Altså er funksjonsuttrykket
Til slutt bruker vi ett av de andre punktene til å finne \(a\). Vi velger \((1, 4)\):
Dermed er funksjonsuttrykket
I figuren til høyre vises en andregradsfunksjon \(p\).
Bestem \(p(x)\).
Funksjonsuttrykket kan skrives som
Siden grafen til \(p\) går skjærer gjennom \(y\)-aksen i \((0, 12)\) er \(c = 12\).
Vi kan merke oss at grafen til \(p\) skjærer \(x\)-aksen i \((-2, 0)\) og \((3, 0)\). Symmetrilinja vil ligge midt mellom disse to punktene som vi kan finne ved å ta gjennomsnittet av \(x\)-koordinatene:
Altså har vi at
som gir
Funksjonsuttrykket kan derfor skrives som
Vi bruker ett av de nullpunktene til å finne \(a\). Vi velger \((3, 0)\):
Dermed er funksjonsuttrykket