Oppgaver: Polynomlikninger#

Oppgave 1#

En tredjegradsfunksjon \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = x^3 + 4x^2 + x - 6 \]
a)

Skriv ned alle mulige heltallsrøtter til \(f(x)\).

\[ x \in \{\pm 1, \pm 2, \pm 3, \pm 6\}. \]

De mulige heltallsrøttene til \(f\) er tall som deler konstantleddet \(-6\). Alle hele tall som deler \(-6\) er gitt ved

\[ x \in \{\pm 1, \pm 2, \pm 3, \pm 6\}. \]
b)

Ta utgangspunkt i listen fra a og finn én rot til \(f(x)\).

Bruk polynomdivisjon til å faktorisere \(f(x)\).

Én mulighet er \(x = 1\), som gir

\[ x^3 + 4x^2 + x - 6 = (x - 1)(x^2 + 5x + 6) \]

Vi bruker Horner-skjema med de mulige heltallsrøttene til vi får en rest lik \(0\). Vi starter med \(x = 1\):

Resten er lik \(0\) som betyr at \(x = 1\) er en rot. Kvotienten er \((x^2 + 5x + 6)\) som betyr at

\[ x^3 + 4x^2 + x - 6 = (x - 1)(x^2 + 5x + 6) \]

Vi tester ut \(f(x)\) for de mulige heltallsrøttene til vi finner at \(f(x) = 0\). Vi har da at

\[ f(1) = 1^3 + 4 \cdot 1^2 + 1 - 6 = 0 \]

Altså er \(x = 1\) en rot i polynomet. Vi utfører polynomdivisjonen med \(f(x) : (x - 1)\) for å faktorisere \(f(x)\):

Altså finner vi at

\[ x^3 + 4x^2 + x - 6 = (x - 1)(x^2 + 5x + 6) \]
c)

Finn resten av nullpunktene til \(f\).

Hvis nullpunktene er heltallige, sjekk at de også er en del av listen fra a.

\[ x = -3 \or x = -2 \or x = 1 \]

Vi bruker \(abc\)-formelen med andregradspolynomet for å finne de resterende røttene til \(f\):

\[ x^2 + 5x + 6 = 0 \]

som gir

\[ x = \dfrac{-5 \pm \sqrt{5^2 - 4 \cdot 1 \cdot 6}}{2} = \dfrac{-5 \pm \sqrt{1}}{2} = \dfrac{-5 \pm 1}{2} \]

som gir

\[ x = -2 \or x = -3. \]

Samtidig fant vi tidligere at \(x = 1\) også var en rot, så dermed har vi

\[ x = -3 \or x = -2 \or x = 1 \]

Oppgave 2#

a)

Løs likningen

\[ x^3 + x^2 - 4x - 4 = 0 \]
\[ x = -2 \or x = -1 \or x = 2. \]

Konstantleddet er \(-4\). Heltallene som tilfredsstiller likningen må dele konstantleddet som betyr at vi har kandidatene:

\[ x = \pm 1, \pm 2, \pm 4 \]

Vi bruker er Horner-skjema for å prøve oss fram til vi får \(0\) i rest:

Resten er lik \(-6\) som betyr at \(x = 1\) ikke er en løsning. Vi prøver videre med \(x = -1\):

Nå ble resten lik \(0\) som betyr at \(x = -1\) er en rot i polynomet. Kvotienten i polynomdivisjonen er \((x^2 - 4)\) som betyr at

\[ x^3 + x^2 - 4x - 4 = (x + 1)(x^2 - 4). \]

Andregradspolynomet kan vi faktorisere med konjugatsetningen:

\[ x^2 - 4 = (x - 2)(x + 2). \]

Altså har vi at

\[ x^3 + x^2 - 4x - 4 = (x + 1)(x - 2)(x + 2) = 0 \]

Løsningene av likningen er derfor

\[ x = -2 \or x = -1 \or x = 2. \]
b)

Løs likningen

\[ x^3 + 4x^2 - 3x - 18 = 0 \]
\[ x = -3 \or x = 2 \]

Konstantleddet i tredjegradspolynomet er \(-18\). Heltallene som kan løse likningene må dele \(-18\) som gir oss kandidatene

\[ x = \pm 1, \pm 2, \pm 3, \pm 6, \pm 9, \pm 18 \]

Vi bruker et Horner-skjema for å prøve oss fram til vi får \(0\) i rest. Vi starter med \(x = 1\):

Resten ble ikke lik \(0\), så \(x = 1\) er ikke en løsning. Vi prøver oss fram med \(x = -1\):

Resten ble ikke lik \(0\), så \(x = -1\) er ikke en løsning. Vi prøver oss fram med \(x = 2\):

Nå ble resten lik \(0\) som betyr at \(x = 2\) er en løsning. Kvotienten i polynomdivisjonen er \((x^2 + 6x + 9)\) som betyr at

\[ x^3 + 4x^2 - 3x - 18 = (x - 2)(x^2 + 6x + 9) \]

Vi kan faktorisere andregradspolynomet med 1.kvadratsetning:

\[ x^2 + 6x + 9 = (x + 3)^2 \]

Altså har vi at

\[ x^3 + 4x^2 - 3x - 18 = (x - 2)(x + 3)^2 = 0 \]

som betyr at løsningene til likningen er

\[ x = -3 \or x = 2 \]
c)

Løs likningen

\[ x^3 + 3x^2 + 3x + 1 = 0 \]
\[ x = -1 \]

Konstantleddet til polynomet er \(+1\). Heltallene som kan tilfredsstille likningen må dele konstantleddet som betyr at de eneste to heltallene som er mulige er

\[ x = \pm 1 \]

Vi bruker et Horner-skjema og prøver oss fram til vi får \(0\) i rest. Vi starter med \(x = 1\):

Vi fikk ikke \(0\) i rest, så \(x = 1\) er ikke en løsning. Vi prøver oss fram med \(x = -1\):

Nå ble resten lik \(0\) som betyr at \(x = -1\) er en løsning. Kvotienten i polynomdivisjonen er \((x^2 + 2x + 1)\) som betyr at

\[ x^3 + 3x^2 + 3x + 1 = (x + 1)(x^2 + 2x + 1) \]

Vi kan bruke 1.kvadratsetning for å faktorisere andregradspolynomet:

\[ x^2 + 2x + 1 = (x + 1)^2 \]

Altså har vi at

\[ x^3 + 3x^2 + 3x + 1 = (x + 1)^3 = 0 \]

Det betyr at den eneste løsningen til likningen er

\[ x = -1 \]
d)

Løs likningen

\[ x^3 + 3x^2 - 4x - 12 = 0 \]
\[ x = -3 \or x = -2 \or x = 2 \]

Konstantleddet til polynomet er \(-12\). Heltallene som løser likningen må dele konstantleddet som gir oss disse kandidatene:

\[ x = \pm 1, \pm 2, \pm 3, \pm 4, \pm 6, \pm 12 \]

Vi bruker et Horner-skjema til å prøve oss fram til vi får \(0\) i rest. Vi starter med \(x = 1\):

Vi fikk ikke \(0\) i rest, så \(x = 1\) er ikke en løsning. Vi prøver oss fram med \(x = -1\):

Fortsatt ikke \(0\) i rest, så \(x = -1\) er ikke en løsning. Vi prøver oss fram med \(x = 2\):

Nå fikk vi \(0\) i rest som betyr at \(x = 2\) er en løsning. Kvotienten i divisjonen kan vi lese av til å være \((x^2 + 5x + 6)\) som betyr at

\[ x^3 + 3x^2 - 4x - 12 = (x - 1) (x^2 + 5x + 6) \]

Vi bruker \(abc\)-formelen til å finne røttene til andregradspolynomet:

\[ x = \dfrac{-5 \pm \sqrt{5^2 - 4 \cdot 1 \cdot 6}}{2 \cdot 1} = \dfrac{-5 \pm \sqrt{25 - 24}}{2} = \dfrac{-5 \pm 1}{2} \]

som gir

\[ x = -2 \or x = -3 \]

Altså er løsningene av likningen

\[ x = -3 \or x = -2 \or x = 2 \]

Oppgave 3#

En tredjegradsfunksjon \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = x^3 - 3x^2 - 4x + 12. \]
a)

Finn nullpunktene til \(f\).

\[ x = -2 \or x = 2 \or x = 3 \]
b)

Tegn et fortegnsskjema for \(f(x)\).

c)

Lag en skisse av grafen til \(f\). Marker nullpunktene.

d)

Løs ulikheten \(f(x) \geq 0\).

\[ x \in [-2, 2] \cup [3, \to \rangle \]

Oppgave 3#

En tredjegradsfunksjon er gitt ved

\[ f(x) = -2x^3 + 14x^2 - 14x - 30. \]
a)

Bestem alle røttene til \(f(x)\).

\[ x = -1 \or x = 3 \or x = 5. \]

Konstantleddet til \(f(x)\) er \(-30\). De mulige heltallige røttene til \(f(x)\) må dele konstantleddet som gir mulighetene:

\[ x = \pm 1, \pm 2, \pm 3, \pm 5, \pm 6, \pm 10, \pm 15, \pm 30 \]

Vi bruker et Horner-skjema og prøver oss fram til vi får \(0\) i rest:

Vi får ikke \(0\) i rest, så vi får videre til neste mulighet; vi prøver \(x = -1\):

Nå fikk vi \(0\) i rest som betyr at \(x = -1\) er en rot i \(f(x)\). Kvotienten kan vi lese av til å være \((-2x^2 + 16x - 30)\) som betyr at

\[ f(x) = (x + 1)(-2x^2 + 16x - 30) = -2(x + 1)(x^2 - 8x + 15) \]

Vi bruker nå \(abc\)-formelen på andregradspolynomet for å finne de resterende røttene:

\[ x = \dfrac{8 \pm \sqrt{(-8)^2 - 4 \cdot 1 \cdot 15}}{2 \cdot 1} = \dfrac{8 \pm \sqrt{64 - 60}}{2} = \dfrac{8 \pm 2}{2} \]

som gir

\[ x = 3 \or x = 5 \]

Altså er røttene til \(f(x)\) gitt ved

\[ x = -1 \or x = 3 \or x = 5 \]
b)

Løs ulikheten \(f(x) \leq 0\).

\[ x \in [-1, 3] \cup [5\to\rangle \]

Fra oppgave a fant vi at vi kan nullpunktsfaktorisere \(f(x)\) som

\[ f(x) = -2(x + 1)(x - 3)(x - 5) \]

Vi tegner et fortegnsskjema for å løse ulikheten \(f(x) \leq 0\):

Fra fortegnslinja til \(f(x)\) kan vi lese av at \(f(x) \leq 0\) når

\[ x \in [-1, 3] \cup [5\to\rangle \]

Oppgave 4#

a)

Løs tredjegradslikningen

\[ x^3 - x^2 - 2x + 2 = 0. \]
\[ x = -\sqrt{2} \or x = 1 \or x = \sqrt{2} \]

Konstantleddet til polynomet er \(+2\). De mulige heltallene som løser likningen må dele konstantleddet som gir oss kandidatene

\[ x = \pm 1, \pm 2 \]

Vi prøver oss fram med et Horner-skjema til vi får \(0\) i rest. Vi starter med \(x = 1\):

Vi får \(0\) i rest. Fra Horner-skjemaet kan vi lese av at kvotienten i divisjonen er \((x^2 - 2)\). Det betyr at vi kan skrive

\[ x^3 - x^2 - 2x + 2 = (x - 1)(x^2 - 2) \]

Vi kan faktorisere andregradspolynomet ved å finne de resterende røttene:

\[ x^2 - 2 = 0 \liff x^2 = 2 \liff x = \pm \sqrt{2} \]

Altså er løsningene til likningen

\[ x = -\sqrt{2} \or x = 1 \or x = \sqrt{2} \]
b)

Løs ulikheten

\[ x^3 - x^2 - 2x + 2 > 0. \]
\[ x \in \left\langle -\sqrt{2}, 1 \right\rangle \cup \left\langle \sqrt{2}, \to \right\rangle \]

Gitt det faktoriserte uttrykket fra oppgave a, er ulikheten vår ekvivalent med

\[ \left(x+\sqrt{2}\right)(x - 1)\left(x - \sqrt{2}\right) > 0 \]

Vi tegner et fortegnsskjema for uttrykket og kaller det for \(f(x)\):

Fra fortegnslinja til \(f(x)\) kan vi lese av at \(f(x) > 0\) når

\[ x \in \left\langle -\sqrt{2}, 1 \right\rangle \cup \left\langle \sqrt{2}, \to \right\rangle \]

Oppgave 5#

En likning er gitt ved

\[ x^3 - 3x - 2 = (x + 1)(ax^2 + bx + c). \]
a)

Bestem \(a\), \(b\) og \(c\) slik at likningen er en identitet.

\[ a = 1 \and b = -1 \and c = -2. \]

Vi utfører polynomdivisjon med \((x + 1)\) med et Horner-skjema. Da bruker vi at \(x = -1\):

Fra Horner-skjemaet kan vi umiddelbart hente ut at

\[ a = 1 \and b = -1 \and c = -2 \]
b)

Løs ulikheten

\[ x^3 - 3x - 2 < 0. \]
\[ x \in \langle \gets, 2\rangle \setminus \{-1\}. \]

Vi vet allerede at

\[ x^3 - 3x - 2 = (x + 1)(x^2 - x - 2) \]

Vi bruker \(abc\)-formelen for å faktorisere andregradspolynomet i lineære faktorer:

\[ x = \dfrac{1 \pm \sqrt{(-1)^2 - 4 \cdot 1 \cdot (-2)}}{2 \cdot 1} = \dfrac{1 \pm \sqrt{9}}{2} = \dfrac{1 \pm 3}{2} \]

som gir

\[ x = -1 \or x = 2 \]

Altså er

\[ x^3 - 3x - 2 = (x + 1) (x + 1) (x - 2) = (x + 1)^2 (x - 2) \]

Så tegner vi et fortegnsskjema for uttrykket og kaller uttrykket for \(f(x)\):

Vi kan se at \(f(x) \lt 0\) når

\[ x \in \langle \gets, 2\rangle \setminus \{-1\} \]

der vi har ekskludert \(x = -1\) siden \(f(-1) = 0\).


Oppgave 6#

Funksjonen \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = x^3 + 2x^2 - 5x - 6 \]

I hvilke punkter skjærer grafen til funksjonen \(x\)-aksen?

\[ x = -3 \or x = -1 \or x = 2. \]

De mulige heltallige røttene til \(f(x)\) er

\[ x \in \{\pm 1, \pm 2, \pm 3, \pm 6\}. \]

Vi prøver oss fram til vi finner en rot:

Det funket ikke med \(x = 1\), så vi går videre:

Her fikk vi \(0\) i rest, så \(x = -1\) er en rot. Vi kan dermed faktorisere \(f(x)\) som

\[ f(x) = (x + 1)(x^2 + x - 6). \]

Vi bestemmer røttene til andregradspolynomet med \(abc\)-formelen:

\[ x = \dfrac{-1 \pm \sqrt{1^2 - 4 \cdot 1 \cdot (-6)}}{2 \cdot 1} = \dfrac{-1 \pm \sqrt{25}}{2} = \dfrac{-1 \pm 5}{2} \]

som gir

\[ x = 2 \or x = -3. \]

Altså skjærer grafen til \(f\) gjennom \(x\)-aksen i punktene

\[ x = -3 \or x = -1 \or x = 2. \]

Oppgave 7#

Funksjonen \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = 2x^3 + x^2 - 18x - 9 \]
a)

Vis at divisjonen \(f(x) : (x - 3)\) går opp.

b)

Gjør beregninger og vurder hvilken av grafene nedenfor som kan være grafen til \(f\).

Graf B.


Oppgave 8#

Gitt likningen

\[ x^3 - 5x^2 - 8x + 12 = (x - 1)(x + a)(x - b) \]

Bestem \(a\) og \(b\) slik at likningen blir en identitet.

\[ a = 2 \and b = 6 \or a = -6 \and b = -2 \]

Vi utfører polynomdivisjonen

\[ (x^3 - 5x^2 - 8x + 12) : (x - 1) \]

for å bestemme andregradspolynomet i faktoriseringen:

Altså er

\[ x^3 - 5x^2 - 8x + 12 = (x - 1)(x^2 - 4x - 12). \]

Vi bestemmer røttene til andregradspolynomet med \(abc\)-formelen:

\[ x = \dfrac{4 \pm \sqrt{(-4)^2 - 4 \cdot 1 \cdot (-12)}}{2 \cdot 1} = \dfrac{4 \pm \sqrt{16 + 48}}{2} = \dfrac{4 \pm 8}{2} \]

som gir løsningene

\[ x = 6 \or x = -2. \]

Altså vil vi kunne skrive

\[ x^3 - 5x^2 - 8x + 12 = (x - 1)(x + 2)(x - 6). \]

Dermed må vi ha at

\[ a = 2 \and b = 6 \or a = -6 \and b = -2 \]

for at likningen skal bli en identitet.


Oppgave 9#

En funksjon \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = x^3 + 4x^2 - 3x - 18 \]

Avgjør hvilken av grafene nedenfor som viser grafen til \(f\).

Graf B.


Oppgave 10#

Bestem én mulighet for \(a\), \(b\), \(c\) og \(d\) slik at likningen nedenfor blir en identitet.

\[ x^4 + 3x^3 - 15x^2 - 19x + 30 = (x - a)(x - b)(x - c)(x - d) \]

Her må du bruke polynomdivisjon to ganger. Først for å omgjøre fjerdegradspolynomet til et produkt av en lineær faktor og et tredjegradspolynom. Deretter gjentar du med tredjegradspolynomet som vanlig.

\[ x = -5 \or x = -2 \or x = 1 \or x = 3 \]