Oppgaver: Standardform#

Oppgave 1#


Oppgave 2#

Grafen til en lineær funksjon \(f\) er vist i figuren nedenfor.

a)

Bruk grafen til å bestemme \(f(0)\).

\[ f(0) = 3 \]

Å bestemme \(f(0)\) betyr å finne ut hvilken \(y\)-verdi grafen har når \(x = 0\). Vi kan se at grafen går gjennom punktet \((0, 3)\) som betyr at \(f(0) = 3\).

b)

Bruk grafen til å finne \(f(1)\).

\[ f(1) = 1 \]

Å bestemme \(f(1)\) betyr å finne ut hvilken \(y\)-verdi grafen har når \(x = 1\). Vi kan se at grafen går gjennom punktet \((1, 1)\) som betyr at \(f(1) = 1\).

c)

Finn stigningstallet til grafen til \(f\).

\[ a = -2 \]

Når vi øker \(x\) med \(1\), så synker \(f(x)\) med \(-2\). Dermed er stigningstallet \(a = -2\).

d)

Bestem konstantleddet til \(f(x)\).

\[ b = 3 \]

Grafen til \(f\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, 3)\) som betyr at konstantleddet er \(b = 3\).

e)

Bestem \(f(x)\).

\[ f(x) = -2x + 3 \]

Stigningstallet er \(a = -2\) og konstantleddet er \(b = 3\). Dermed er \(f(x)\) gitt ved

\[ f(x) = ax + b = -2x + 3 \]

Oppgave 3#

En lineær funksjon \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = 2x - 1. \]
a)

Bestem stigningstallet til grafen til \(f\).

\[ a = 2 \]

Vi har at

\[ f(x) = ax + b = 2x - 1 \]

Sammenligner vi det generelle uttrykket med det spesielle uttrykket, så ser vi at stigningstallet er

\[ a = 2 \]
b)

Finn koordinatene til skjæringspunktet mellom grafen til \(f\) og \(y\)-aksen.

\[ (0, -1) \]

Vi har at

\[ f(x) = ax + b = 2x - 1 \]

Konstantleddet er \(b = -1\) som betyr at grafen til \(f\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, -1)\).

c)

Lag ferdig verditabellen nedenfor.

$x$$-2$$-1$$0$$1$$2$
$f(x)$
$x$$-2$$-1$$0$$1$$2$$3$
$f(x)$$-5$$-3$$-1$$1$$3$$5$
d)

Tegn grafen til \(f\) i et koordinatsystem og marker punktene fra oppgave c).


Oppgave 4#

a)

Grafen til en lineær funksjon \(f\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(f(x)\).

\[ f(x) = x - 3 \]

Vi ser at grafen til \(f\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, -3)\) som betyr at konstantleddet er \(b = -3\). Flytter vi oss én enhet langs \(x\)-aksen, øker funksjonsverdien med \(1\). Dermed er stigningstallet \(a = 1\). Altså er

\[ f(x) = ax + b = x - 3 \]
b)

Grafen til en lineær funksjon \(g\) er vist i figuren til høyre.

Finn \(g(x)\).

\[ g(x) = -x + 2 \]

Grafen til \(g\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, 2)\) som betyr at konstantleddet er \(b = 2\).

Øker vi \(x\) med 1, så synker funksjonsverdien med \(-1\) som betyr at stigningstallet er \(a = -1\).

Dermed er

\[ g(x) = ax + b = -x + 2 \]
c)

Grafen til en lineær funksjon \(h\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(h(x)\).

\[ h(x) = 2x - 2 \]

Grafen til \(h\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, -2)\). Ergo er konstantleddet \(b = -2\).

Øker vi \(x\) med \(1\), så øker funksjonsverdien med \(2\), som betyr at stigningstallet er \(a = 2\).

Dermed er

\[ h(x) = ax + b = 2x - 2 \]
d)

Grafen til en lineær funksjon \(p\) er vist i figuren til høyre.

Finn \(p(x)\).

\[ p(x) = -3x + 1 \]

Grafen til \(p\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, 1)\). Altså er konstantleddet \(b = 1\).

Øker vi \(x\) med \(1\), synker funksjonsverdien med \(-3\). Ergo er stigningstallet \(a = -3\).

Det betyr at

\[ p(x) = ax + b = -3x + 1 \]

Oppgave 5#

a)

Grafen til en lineær funksjon \(f\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(f(x)\).

\[ f(x) = 2x - 4 \]

Siden grafen til \(f\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, -4)\) er \(b = -4\).

Stigningstallet til grafen kan vi finne med topunktsformelen. Grafen går gjennom \((0, -4)\) og \((2, 0)\) som gir at

\[ \Delta y = 0 - (-4) = 4 \qog \Delta x = 2 - 0 = 2 \]

som gir stigningstallet

\[ a = \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{4}{2} = 2 \]

Dermed er

\[ f(x) = ax + b = 2x - 4 \]
b)

Grafen til en lineær funksjon \(g\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(g(x)\).

\[ g(x) = -3x + 1 \]

Grafen til \(g\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, 1)\) som betyr at \(b = 1\).

Stigningstallet til grafen kan vi finne med topunktsformelen. Grafen til \(g\) går gjennom \((0, 1)\) og \((3, -8)\) som betyr at

\[ \Delta y = -8 - 1 = -9 \qog \Delta x = 3 - 0 = 3 \]

Da blir stigningstallet

\[ a = \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{-9}{3} = -3 \]

Dermed er

\[ g(x) = ax + b = -3x + 1 \]
c)

Grafen til en lineær funksjon \(h\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(h(x)\).

\[ h(x) = 2x - 3 \]

Grafen til \(h\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, -3)\) som betyr at \(b = -3\).

Vi bruker topunktsformelen til å finne stigningstallet. Grafen går gjennom \((0, -3)\) og \((2, 1)\) som betyr at

\[ \Delta y = 1 - (-3) = 4 \qog \Delta x = 2 - 0 = 2 \]

Dermed er stigningstallet

\[ a = \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{4}{2} = 2 \]

Altså er

\[ h(x) = ax + b = 2x - 3 \]

Oppgave 6#

Grafen til en lineær funksjon \(f\) er vist til høyre.

a)

Bestem stigningstallet til grafen til \(f\).

\[ a = 2 \]

Vi bruker topunktsformelen til å finne stigningstallet. Grafen går gjennom punktene \((-2, -5)\) og \((3, 5)\) som betyr at

\[ \Delta y = 5 - (-5) = 10 \qog \Delta x = 3 - (-2) = 5 \]

Stigningstallet blir dermed

\[ a = \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{10}{5} = 2 \]
b)

Bestem koordinatene til skjæringspunktet mellom grafen til \(f\) og \(y\)-aksen.

\[ (0, -1) \]

Vi vet at stigningstallet er \(a = 2\) som betyr at

\[ f(x) = 2x + b \]

For å finne verdien til \(b\) velger vi et av punktene på linja og setter opp en likning for \(b\). Vi bruker punktet \((3, 5)\) som gir at

\[ f(3) = 5 \]
\[ 2 \cdot 3 + b = 5 \]
\[ 6 + b = 5 \]
\[ b = 5 - 6 = -1 \]

Altså er konstantleddet \(b = -1\) og grafen til \(f\) skjærer \(y\)-aksen i \((0, -1)\).

c)

Bestem \(f(x)\).

\[ f(x) = 2x - 1 \]
  • Fra oppgave a) har vi at stigningstallet er \(a = 2\)

  • Fra oppgave b) har vi at konstantleddet er \(b = -1\) siden grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, -1)\).

Dermed blir funksjonsuttrykket

\[ f(x) = ax + b = 2x - 1 \]

Oppgave 7#

a)

Grafen til en lineær funksjon \(f\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(f(x)\).

\[ f(x) = -x + 3 \]

Vi bruker topunktsformelen til å finne stigningstallet til grafen til \(f\). Grafen går gjennom \((-3, 6)\) og \((2, 1)\) som betyr at

\[ \Delta y = 1 - 6 = -5 \qog \Delta x = 2 - (-3) = 5 \]

Dermed blir stigningstallet

\[ a = \frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{-5}{5} = -1 \]

Dermed kan vi skrive \(f(x)\) som \(f(x) = -x + b\). For å finne konstantleddet \(b\) bruker vi et av punktene på grafen. Vi bruker punktet \((2, 1)\) som gir at

\[ f(2) = 1 \]
\[ -2 + b = 1 \]
\[ b = 1 + 2 = 3 \]

Dermed er

\[ f(x) = -x + 3 \]
b)

Grafen til en lineær funksjon \(g\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(g(x)\).

\[ g(x) = \dfrac{1}{2}x + 1 \]

Vi bruker topunktsformelen med \((-2, 0)\) og \((4, 3)\). Da får vi at

\[ \Delta y = 3 - 0 = 3 \qog \Delta x = 4 - (-2) = 6 \]

Stigningstallet er da

\[ a = \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{3}{6} = \dfrac{1}{2} \]

Dermed er \(g(x) = \dfrac{1}{2}x + b\). For å finne konstantleddet \(b\) bruker vi punktet \((4, 3)\) som gir at

\[ g(4) = 3 \]
\[ \dfrac{1}{2} \cdot 4 + b = 3 \]
\[ 2 + b = 3 \]
\[ b = 3 - 2 = 1 \]

Dermed er

\[ g(x) = \dfrac{1}{2}x + 1 \]
c)

Grafen til en lineær funksjon \(h\) er vist i figuren til høyre.

Bestem \(h(x)\).

\[ h(x) = -x - 1 \]

Vi bruker topunktsformelen til å beregne stigningstallet. Grafen går gjennom \((-3, 2)\) og \((1, -2)\) som betyr at

\[ \Delta y = -2 - 2 = -4 \qog \Delta x = 1 - (-3) = 4 \]

Altså blir stigningstallet

\[ a = \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{-4}{4} = -1 \]

Dermed er \(h(x) = -x + b\). For å bestemme \(b\) bruker vi punktet \((1, -2)\) som gir at

\[ h(1) = -2 \]
\[ -1 + b = -2 \]
\[ b = -1 + 2 = -1 \]

Altså er

\[ g(x) = -x - 1 \]

Oppgave 8#

Tenk deg en lineær funksjon \(f\) er gitt ved \(f(x) = 2x + 4\).

Nullpunktet til \(f\) vil være den verdien av \(x\) der \(f(x) = 0\). Vi setter opp likningen:

\[ f(x) = 0 \]
\[ 2x + 4 = 0 \]

så trekker vi fra \(-4\) på begge sider og får

\[ 2x = -4 \]

Så deler vi med \(2\) på hver side av likningen som gir

\[ \dfrac{2x}{2} = \dfrac{-4}{2} \]
\[ x = -2 \]

Da er nullpunktet til \(f\) gitt ved \(x = -2\), eller \((-2, 0)\), men vi skriver gjerne bare \(x = -2\) siden \(y\)-koordinaten uansett er lik \(0\).

a)

En lineær funksjon \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = 2x - 6 \]

Bestem nullpunktet til \(f\).

\[ x = 3 \]

Vi løser likningen \(f(x) = 0\):

\[ f(x) = 0 \]
\[ 2x - 6 = 0 \]
\[ 2x = 6 \]
\[ x = \frac{6}{2} \]
\[ x = 3 \]

Altså er nullpunktet til \(f\) gitt ved \(x = 3\).

b)

En lineær funksjon \(g\) er gitt ved

\[ g(x) = -x + 4 \]

Bestem nullpunktet til \(g\).

\[ x = 4 \]

Vi løser likningen \(g(x) = 0\):

\[ g(x) = 0 \]
\[ -x + 4 = 0 \]
\[ -x = -4 \]
\[ x = 4 \]

Altså er nullpunktet \(x = 4\)

c)

En lineær funksjon \(h\) er gitt ved

\[ h(x) = 3x - 2 \]

Bestem nullpunktet til \(h\).

\[ x = \dfrac{2}{3} \]

Vi løser likningen \(h(x) = 0\):

\[ h(x) = 0 \]
\[ 3x - 2 = 0 \]
\[ 3x = 2 \]
\[ x = \dfrac{2}{3} \]

Altså er nullpunktet \(x = \dfrac{2}{3}\)


Oppgave 9#

I figuren nedenfor vises grafene til to lineære funksjoner \(f\) og \(g\).

Bestem arealet av det fargelagte området i figuren.

Arealet \(A\) av en trekant med grunnlinje \(g\) og høyde \(h\) er gitt ved

\[ A = \dfrac{g \cdot h}{2} \]

Arealet er \(\dfrac{3}{2}\)

Vi finner først funksjonsuttrykket til \(f\). Vi har at \((0, 1)\) ligger på grafen til \(f\) som betyr at konstantleddet er \(b = 1\). Et annet punkt på grafen er \((2, -1)\). Med topunktsformelen får vi da

\[ \Delta y = -1 - 1 = -2 \qog \Delta x = 2 - 0 = 2 \]

som gir stigningstallet

\[ a = \frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{-2}{2} = -1 \]

Altså er

\[ f(x) = -x + 1 \]

Vi gjentar prosedyren med funksjonen \(g\). Denne skjærer \(y\)-aksen i \((0, -2)\) som betyr at konstantleddet er \(b = -2\). Et annet punkt på grafen er \((4, 0)\). Med topunktsformelen får vi da

\[ \Delta y = 0 - (-2) = 2 \qog \Delta x = 4 - 0 = 4 \]

som gir stigningstallet

\[ a = \frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{2}{4} = \frac{1}{2} \]

Altså er

\[ g(x) = \frac{1}{2}x - 2 \]

Høyden i trekanten blir \(1\) siden grafene møtes i \((2, -1)\).

Vi mangler å regne ut grunnlinja, og for å gjøre det må vi se på avstanden mellom nullpunktene til \(f\) og \(g\). For å gjøre det, må vi først finne nullpunktene til begge funksjoner.

Nullpunktet til \(f\) finner vi ved:

\[ f(x) = 0 \]
\[ -x + 1 = 0 \]
\[ x = 1 \]

Nullpunktet til \(g\) finner vi ved

\[ g(x) = 0 \]
\[ \frac{1}{2}x - 2 = 0 \]
\[ \dfrac{1}{2}x = 2 \]
\[ x = 4 \]

Altså blir grunnlinja

\[ g = 4 - 1 = 3 \]

Derfor er arealet av trekanten gitt ved

\[ A = \dfrac{g \cdot h}{2} = \dfrac{3 \cdot 1}{2} = \dfrac{3}{2} \]