Oppgaver: Andregradsulikheter#
Oppgave 1#
Til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(f\).
Løs ulikheten \(f(x) \leq 0\).
Grafen til \(f\) ligger skjærer \(x\)-aksen i \(x = -3\) og \(x = 1\). Samtidig er grafen til \(f\) under \(x\)-aksen når \(x\) ligger mellom de to nullpunktene. Derfor er løsningen av ulikheten
Til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(g\).
Løs ulikheten \(g(x) \gt 0\).
Grafen til \(g\) ligger over \(x\)-aksen når \(x\) ligger mellom \(x = -2\) og \(x = 4\). Derfor er løsningen av ulikheten
Til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(h\).
Løs ulikheten \(h(x) \gt 0\).
eller
Grafen til \(h\) ligger over \(x\)-aksen før \(x = -2\) og etter \(x = 2\). Ulikheten \(h(x) \gt 0\) kan da beskrives på to måter:
Skrivemåte 1:
Løsningen av ulikheten er alle \(x\) bortsett fra de som ligger i intervallet \([-2, 2]\). Det kan vi skrive som følger:
som vi tolker som alle reelle tall, bortsett fra de som ligger i intervallet \([-2, 2]\).
Skrivemåte 2:
Løsningen kan bygges opp av to intervaller:
Intervallet som beskriver alle reelle tall \(x\) som ligger på nedsiden av \(x = -2\).
Intervallet som beskrives alle reelle tall \(x\) som ligger på oversiden av \(x = 2\).
Den første av de to er \(x \in \langle \gets, -2\rangle\). Den andre er \(x \in \langle 2, \to \rangle\). For å samle samle de to til én løsning, bruker vi \(\cup\) for å legge de to intervallet sammen til én større tallmengde:
Oppgave 2#
Ta quizen!
Hvilken av fortegnslinjene hører til grafen til \(f\)?
Hvilken av fortegnslinjene hører til grafen til \(g\)?
Hvilken av fortegnslinjene hører til grafen til \(h\)?
Hvilken fortegnslinje hører til grafen til \(p\)?
Oppgave 3#
Fortegnslinja til en funksjon \(f\) er vist til høyre.
Bestem hvilken av figurene nedenfor som viser grafen til \(f\).
Graf A
Fortegnslinja til \(g(x)\) er vist i figuren til høyre.
Hvilken figur nedenfor vises grafen til \(g\)?
Graf D.
Fortegnslinja til \(h(x)\) er vist til høyre.
Hvilken av figurene nedenfor viser grafen til \(h\)?
Graf B.
Oppgave 4#
Grafen til en andregradsfunksjon \(f\) er vist til høyre.
Tegn fortegnslinja til \(f(x)\).
Grafen til en andregradsfunksjon \(g\) er vist til høyre.
Tegn en fortegnslinje til \(g(x)\).
Grafen til en andregradsfunksjon \(h\) er vist til høyre.
Tegn en fortegnslinje til \(h(x)\).
Oppgave 5#
Løs ulikheten
Vi tegner fortegnslinja til \(f(x) = (x + 2)(x - 4)\). Vi tegner først en fortegnslinje for hver faktor, deretter ganger vi fortegnene sammen for å få fortegnslinja til \(f(x)\):
Fra fortegnslinja til \(f(x)\) ser vi at \(f(x) \leq 0\) når
Løs ulikheten
eller
Vi starter med å tegne fortegnslinja til \(f(x) = (x - 1)(x + 4)\). Vi tegner først en fortegnslinje for hver faktor, deretter ganger vi fortegnene sammen for å få fortegnslinja til \(f(x)\):
Fra fortegnslinja til \(f(x)\) ser vi at \(f(x) \geq 0\) når
som vi også kan skrive som
Løs ulikheten ved hjelp av å tegne fortegnslinje.
eller
Vi starter med å tegne fortegnslinja til \(f(x) = -2x(x - 3)\). Vi tegner først en fortegnslinje for hver faktor, deretter ganger vi fortegnene sammen for å få fortegnslinja til \(f(x)\):
Fra fortegnslinja til \(f(x)\) ser vi at \(f(x) < 0\) når
eller
Løs ulikheten ved å bruke en fortegnslinje:
Vi starter med å tegne fortegnslinja til \(f(x) = -3(x + 1)(x - 1)\). Vi tegner først en fortegnslinje for hver faktor, deretter ganger vi fortegnene sammen for å få fortegnslinja til \(f(x)\):
Fra fortegnslinja til \(f(x)\) ser vi at \(f(x) > 0\) når
Oppgave 6#
Funksjonen \(f\) er gitt ved
Løs ulikheten \(f(x) \gt 0\).
Vi nullpunktsfaktoriserer \(f(x)\) først. Vi bruker \(abc\)-formelen til å finne nullpunktene til \(f\):
Dermed kan vi faktorisere \(f(x)\) som
Så tegner vi en fortegnslinje for \(f(x)\):
Fra fortegnslinja til \(f(x)\) kan vi lese av at \(f(x) \gt 0\) når
Funksjonen \(g\) er gitt ved
Løs ulikheten \(g(x) \geq 0\).
Vi nullpunktsfaktorisere \(g(x)\) som gir
Så tegner vi et fortegnsskjema:
Fra fortegnslinja til \(g(x)\) ser vi at \(g(x) \geq 0\) når
Funksjonen \(h\) er gitt ved
Løs ulikheten \(h(x) \lt 0\).
Vi nullpunktsfaktoriserer \(h(x)\):
Så tegner vi et fortegnsskjema:
Fra fortegnslinja til \(h(x)\) ser vi at \(h(x) \lt 0\) når
Oppgave 7#
Løs ulikheten
Vi starter med å nullpunktsfaktorisere andregradsuttrykket. Vi finner nullpunktene med \(abc\)-formelen:
Dermed er nullpunktene gitt ved
Da kan vi skrive om ulikheten til
Så tegner vi en fortegnslinje for \(f(x) = -(x - 1)(x - 3)\):
Fra fortegnslinja ser vi at \(f(x) \leq 0\) når
Løs ulikheten
Vi starter med å nullpunktsfaktorisere andregradsuttrykket. Vi finner nullpunktene med \(abc\)-formelen:
Dermed er nullpunktene gitt ved
Da kan vi skrive om ulikheten til
Så tegner vi en fortegnslinje for \(f(x) = (x - 1)(x + 5)\):
Fra fortegnslinja til \(f(x)\) ser vi at \(f(x) \geq 0\) når
Løs ulikheten
Vi starter med å samle alle ledd på én side av ulikheten slik at vi får \(0\) på høyre side:
Vi gjenkjenner uttrykket som 1.kvadratsetning:
Dermed kan vi skrive om ulikheten til
Vi tegner en fortegnslinje for \(f(x) = (x + 3)^2\):
Fra fortegnslinja til \(f(x)\) ser vi at \(f(x) > 0\) når
Løs ulikheten
Vi starter med å samle alle ledd på én side av ulikheten slik at vi får \(0\) på høyre side:
Siden \(x^2 + 1\) er et kvadratisk uttrykk som alltid er større enn \(0\), er ulikheten alltid sann. Dermed er løsningen
Oppgave 8#
Til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(f\).
Bestem \(f(x)\).
Vi ser at grafen skjærer \(x\)-aksen i \((-3, 0)\) og \((4, 0)\) som vi kan bruke til å bestemme \(f(x)\) på nullpunktsform:
Grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, 24)\) som vi kan bruke til å finne verdien til \(a\):
Dermed er
Løs ulikheten
Vi ser at grafen ligger under \(x\)-aksen på nedsiden av \((-3, 0)\) og på oversiden av \((4, 0)\). Dermed er løsningen
Løs ulikheten
Her får vi ikke lest av fra grafen, så vi tyr til algebraisk løsning. Vi skal løse ulikheten
Vi ganger ut venstre side:
Så sørger vi for at vi for \(0\) på høyre side:
Vi kan også dele uttrykket med \(-2\) (og huske på å snu ulikhetstegnet):
Så bestemmer vi nullpunktene til andregradsuttrykket med \(abc\)-formelen:
Dermed er nullpunktene gitt ved
Da kan vi skrive om ulikheten til
Så tegner vi en fortegnslinje for \((x + 2)(x - 3)\):
Fra fortegnslinja ser vi at
Oppgave 9#
Til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(f\).
Bestem \(f(x)\).
Grafen til \(f\) har et bunnpunkt i \((2, -4)\) og et nullpunkt \((0, 0)\) Fordi symmetrilinja er i \(x = 2\), så vil det andre nullpunktet ligge samme avstand fra symmetrilinja langs \(x\)-aksen som betyr at det andre nullpunktet er i \((4, 0)\). Da kan vi skrive \(f(x)\) på nullpunktsform:
For å finne verdien til \(a\), så bruker vi bunnpunktet:
Dermed er
Løs ulikheten
Fra grafen til \(f\) kan vi se at grafen ligger under \(x\)-aksen mellom nullpunktene. Dermed er \(f(x) \leq 0\) når
Løs ulikheten
Vi skal løse ulikheten
Vi skriver om ulikheten slik at vi får \(0\) på høyre side:
Så finner vi nullpunktene til andregradsuttrykket med \(abc\)-formelen:
Dermed er nullpunktene gitt ved
Det betyr at vi kan skrive om ulikheten til
Grafen til dette uttrykket er konveks (den smiler ) som betyr at den må ligger under \(x\)-aksen mellom nullpunktene. Dermed vil løsningen av ulikheten være \(x\)-verdiene som ligger på nedsiden og oversiden av nullpunktene. Altså er
Oppgave 10#
En andregradsfunksjon \(f\) er gitt ved
Bestem \(r\) slik at \(f\) bare har ett nullpunkt.
Vi bruker \(abc\)-formelen for å avgjøre hvilke verdier for \(r\) som gir ett nullpunkts:
Vi får \(0\) i kvadratroten dersom
Altså har grafen til \(f\) ett nullpunkt hvis
Bestem \(r\) slik at \(f\) ikke har noen nullpunkter.
Vi vet at \(f\) ikke har noen nullpunkter dersom vi får et negativt tall i kvadratroten, som betyr at \(f\) ikke har noen nullpunkter dersom
Dette er et andregradsuttrykk som er konvekst – den smiler og som har nullpunkter i \(r = -1\) og \(r = 1\). Vi tegner et fortegnsskjema:
Fra fortegnslinja til uttrykket får vi da at




