Oppgaver: Andregradsulikheter#

Oppgave 1#

a)

Til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(f\).

Løs ulikheten \(f(x) \leq 0\).

\[ x \in [-3, 1] \]

Grafen til \(f\) ligger skjærer \(x\)-aksen i \(x = -3\) og \(x = 1\). Samtidig er grafen til \(f\) under \(x\)-aksen når \(x\) ligger mellom de to nullpunktene. Derfor er løsningen av ulikheten

\[ f(x) \leq 0 \liff x \in [-3, 1] \]
b)

Til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(g\).

Løs ulikheten \(g(x) \gt 0\).

\[ x \in \langle -2, 4 \rangle \]

Grafen til \(g\) ligger over \(x\)-aksen når \(x\) ligger mellom \(x = -2\) og \(x = 4\). Derfor er løsningen av ulikheten

\[ g(x) \gt 0 \liff x \in \langle -2, 4 \rangle \]
c)

Til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(h\).

Løs ulikheten \(h(x) \gt 0\).

\[ x \in \real \setminus [-2, 2] \]

eller

\[ x \in \langle \gets, -2\rangle \cup \langle 2, \to \rangle \]

Grafen til \(h\) ligger over \(x\)-aksen før \(x = -2\) og etter \(x = 2\). Ulikheten \(h(x) \gt 0\) kan da beskrives på to måter:

Skrivemåte 1:

Løsningen av ulikheten er alle \(x\) bortsett fra de som ligger i intervallet \([-2, 2]\). Det kan vi skrive som følger:

\[ x \in \real \setminus [-2, 2] \]

som vi tolker som alle reelle tall, bortsett fra de som ligger i intervallet \([-2, 2]\).

Skrivemåte 2:

Løsningen kan bygges opp av to intervaller:

  1. Intervallet som beskriver alle reelle tall \(x\) som ligger på nedsiden av \(x = -2\).

  2. Intervallet som beskrives alle reelle tall \(x\) som ligger på oversiden av \(x = 2\).

Den første av de to er \(x \in \langle \gets, -2\rangle\). Den andre er \(x \in \langle 2, \to \rangle\). For å samle samle de to til én løsning, bruker vi \(\cup\) for å legge de to intervallet sammen til én større tallmengde:

\[ x \in \langle \gets, -2 \rangle \cup \langle 2, \to \rangle \]

Oppgave 2#

Ta quizen!

Hvilken av fortegnslinjene hører til grafen til \(f\)?

Hvilken av fortegnslinjene hører til grafen til \(g\)?

Hvilken av fortegnslinjene hører til grafen til \(h\)?

Hvilken fortegnslinje hører til grafen til \(p\)?


Oppgave 3#

a)

Fortegnslinja til en funksjon \(f\) er vist til høyre.

Bestem hvilken av figurene nedenfor som viser grafen til \(f\).

Graf A

b)

Fortegnslinja til \(g(x)\) er vist i figuren til høyre.

Hvilken figur nedenfor vises grafen til \(g\)?

Graf D.

c)

Fortegnslinja til \(h(x)\) er vist til høyre.

Hvilken av figurene nedenfor viser grafen til \(h\)?

Graf B.


Oppgave 4#

a)

Grafen til en andregradsfunksjon \(f\) er vist til høyre.

Tegn fortegnslinja til \(f(x)\).

b)

Grafen til en andregradsfunksjon \(g\) er vist til høyre.

Tegn en fortegnslinje til \(g(x)\).

c)

Grafen til en andregradsfunksjon \(h\) er vist til høyre.

Tegn en fortegnslinje til \(h(x)\).


Oppgave 5#

a)

Løs ulikheten

\[ (x + 2)(x - 4) \leq 0 \]
\[ x \in [-2, 4] \]

Vi tegner fortegnslinja til \(f(x) = (x + 2)(x - 4)\). Vi tegner først en fortegnslinje for hver faktor, deretter ganger vi fortegnene sammen for å få fortegnslinja til \(f(x)\):

Fra fortegnslinja til \(f(x)\) ser vi at \(f(x) \leq 0\) når

\[ x \in [-2, 4] \]
b)

Løs ulikheten

\[ (x - 1)(x + 4) \geq 0 \]
\[ x \in \langle \gets, -4] \cup [1, \to \rangle \]

eller

\[ x \in \real \setminus \langle -4, 1\rangle \]

Vi starter med å tegne fortegnslinja til \(f(x) = (x - 1)(x + 4)\). Vi tegner først en fortegnslinje for hver faktor, deretter ganger vi fortegnene sammen for å få fortegnslinja til \(f(x)\):

Fra fortegnslinja til \(f(x)\) ser vi at \(f(x) \geq 0\) når

\[ x \in \langle \gets, -4] \cup [1, \to \rangle \]

som vi også kan skrive som

\[ x \in \real \setminus \langle -4, 1\rangle \]
c)

Løs ulikheten ved hjelp av å tegne fortegnslinje.

\[ -2x(x - 3) \lt 0 \]
\[ x \in \langle \gets, 0 \rangle \cup \langle 3, \to \rangle \]

eller

\[ x \in \real \setminus [0, 3] \]

Vi starter med å tegne fortegnslinja til \(f(x) = -2x(x - 3)\). Vi tegner først en fortegnslinje for hver faktor, deretter ganger vi fortegnene sammen for å få fortegnslinja til \(f(x)\):

Fra fortegnslinja til \(f(x)\) ser vi at \(f(x) < 0\) når

\[ x \in \langle \gets, 0 \rangle \cup \langle 3, \to \rangle \]

eller

\[ x \in \real \setminus [0, 3] \]
d)

Løs ulikheten ved å bruke en fortegnslinje:

\[ -3(x + 1)(x - 1) > 0 \]
\[ x \in \langle -1, 1 \rangle \]

Vi starter med å tegne fortegnslinja til \(f(x) = -3(x + 1)(x - 1)\). Vi tegner først en fortegnslinje for hver faktor, deretter ganger vi fortegnene sammen for å få fortegnslinja til \(f(x)\):

Fra fortegnslinja til \(f(x)\) ser vi at \(f(x) > 0\) når

\[ x \in \langle -1, 1 \rangle \]

Oppgave 6#

a)

Funksjonen \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = x^2 - 2x - 3 \]

Løs ulikheten \(f(x) \gt 0\).

\[ x \in \real \setminus [-1, 3] \]

Vi nullpunktsfaktoriserer \(f(x)\) først. Vi bruker \(abc\)-formelen til å finne nullpunktene til \(f\):

\[\begin{split} x = \dfrac{-(-2) \pm \sqrt{(-2)^2 - 4\cdot 1 \cdot (-3)}}{2 \cdot 1} = \dfrac{2 \pm \sqrt{16}}{2} = \begin{cases} 3 \\ \\ -1 \end{cases} \end{split}\]

Dermed kan vi faktorisere \(f(x)\) som

\[ f(x) = (x + 1)(x - 3) \]

Så tegner vi en fortegnslinje for \(f(x)\):

Fra fortegnslinja til \(f(x)\) kan vi lese av at \(f(x) \gt 0\) når

\[ x \in \real \setminus [-1, 3] \]
b)

Funksjonen \(g\) er gitt ved

\[ g(x) = -x^2 + 4x \]

Løs ulikheten \(g(x) \geq 0\).

\[ x \in [0, 4] \]

Vi nullpunktsfaktorisere \(g(x)\) som gir

\[ g(x) = -x(x - 4) \]

Så tegner vi et fortegnsskjema:

Fra fortegnslinja til \(g(x)\) ser vi at \(g(x) \geq 0\) når

\[ x \in [0, 4] \]
c)

Funksjonen \(h\) er gitt ved

\[ h(x) = x^2 - 1 \]

Løs ulikheten \(h(x) \lt 0\).

\[ x \in \langle -1, 1 \rangle \]

Vi nullpunktsfaktoriserer \(h(x)\):

\[ h(x) = x^2 - 1 = (x + 1)(x - 1) \]

Så tegner vi et fortegnsskjema:

Fra fortegnslinja til \(h(x)\) ser vi at \(h(x) \lt 0\) når

\[ x \in \langle -1, 1 \rangle \]

Oppgave 7#

a)

Løs ulikheten

\[ -x^2 + 4x - 3 \leq 0 \]
\[ x \in \langle \gets, 1] \cup [3, \to \rangle. \]

Vi starter med å nullpunktsfaktorisere andregradsuttrykket. Vi finner nullpunktene med \(abc\)-formelen:

\[ x = \dfrac{-4 \pm \sqrt{4^2 - 4 \cdot (-1) \cdot (-3)}}{2 \cdot (-1)} = \dfrac{-4 \pm \sqrt{16 - 12}}{-2} = \dfrac{-4 \pm 2}{-2} \]

Dermed er nullpunktene gitt ved

\[ x = \dfrac{-2}{-2} = 1 \or x = \dfrac{-6}{-2} = 3. \]

Da kan vi skrive om ulikheten til

\[ -(x - 1)(x - 3) \leq 0. \]

Så tegner vi en fortegnslinje for \(f(x) = -(x - 1)(x - 3)\):

Fra fortegnslinja ser vi at \(f(x) \leq 0\) når

\[ x \in \langle \gets, 1] \cup [3, \to \rangle. \]
b)

Løs ulikheten

\[ x^2 + 4x - 5 \geq 0 \]
\[ x \in \langle \gets, -5] \cup [1, \to \rangle. \]

Vi starter med å nullpunktsfaktorisere andregradsuttrykket. Vi finner nullpunktene med \(abc\)-formelen:

\[ x = \dfrac{-4 \pm \sqrt{4^2 - 4 \cdot 1 \cdot (-5)}}{2 \cdot 1} = \dfrac{-4 \pm \sqrt{16 + 20}}{2} = \dfrac{-4 \pm 6}{2} \]

Dermed er nullpunktene gitt ved

\[ x = \dfrac{2}{2} = 1 \or x = \dfrac{-10}{2} = -5. \]

Da kan vi skrive om ulikheten til

\[ (x - 1)(x + 5) \geq 0. \]

Så tegner vi en fortegnslinje for \(f(x) = (x - 1)(x + 5)\):

Fra fortegnslinja til \(f(x)\) ser vi at \(f(x) \geq 0\) når

\[ x \in \langle \gets, -5] \cup [1, \to \rangle. \]
c)

Løs ulikheten

\[ x^2 + 6x + 5 > -4 \]
\[ x \in \langle \gets, -3 \rangle \cup \langle -3, \to \rangle. \]

Vi starter med å samle alle ledd på én side av ulikheten slik at vi får \(0\) på høyre side:

\[ x^2 + 6x + 5 + 4 > 0 \liff x^2 + 6x + 9 > 0 \]

Vi gjenkjenner uttrykket som 1.kvadratsetning:

\[ x^2 + 6x + 9 = (x + 3)^2. \]

Dermed kan vi skrive om ulikheten til

\[ (x + 3)^2 > 0. \]

Vi tegner en fortegnslinje for \(f(x) = (x + 3)^2\):

Fra fortegnslinja til \(f(x)\) ser vi at \(f(x) > 0\) når

\[ x \in \langle \gets, -3 \rangle \cup \langle -3, \to \rangle. \]
d)

Løs ulikheten

\[ -x^2 + 3x + 1 < 3x + 2 \]
\[ x \in \real \]

Vi starter med å samle alle ledd på én side av ulikheten slik at vi får \(0\) på høyre side:

\[ -x^2 + 3x + 1 - 3x - 2 < 0 \liff -x^2 - 1 < 0 \liff x^2 + 1 > 0 \]

Siden \(x^2 + 1\) er et kvadratisk uttrykk som alltid er større enn \(0\), er ulikheten alltid sann. Dermed er løsningen

\[ x \in \real \]

Oppgave 8#

Til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(f\).

a)

Bestem \(f(x)\).

\[ f(x) = -2(x + 3)(x - 4). \]

Vi ser at grafen skjærer \(x\)-aksen i \((-3, 0)\) og \((4, 0)\) som vi kan bruke til å bestemme \(f(x)\) på nullpunktsform:

\[ f(x) = a(x + 3)(x - 4). \]

Grafen skjærer \(y\)-aksen i \((0, 24)\) som vi kan bruke til å finne verdien til \(a\):

\[ f(0) = a(0 + 3)(0 - 4) = -12a = 24 \liff a = -2. \]

Dermed er

\[ f(x) = -2(x + 3)(x - 4). \]
b)

Løs ulikheten

\[ f(x) \leq 0 \]
\[ x \in \langle \gets, -3] \cup [4, \to \rangle. \]

Vi ser at grafen ligger under \(x\)-aksen på nedsiden av \((-3, 0)\) og på oversiden av \((4, 0)\). Dermed er løsningen

\[ x \in \langle \gets, -3] \cup [4, \to \rangle. \]
c)

Løs ulikheten

\[ f(x) > 12. \]
\[ x \in \langle -2, 3 \rangle. \]

Her får vi ikke lest av fra grafen, så vi tyr til algebraisk løsning. Vi skal løse ulikheten

\[ f(x) > 12 \liff -2(x + 3)(x - 4) > 12. \]

Vi ganger ut venstre side:

\[ -2(x^2 - x - 12) > 12 \liff -2x^2 + 2x + 24 > 12. \]

Så sørger vi for at vi for \(0\) på høyre side:

\[ -2x^2 + 2x + 24 - 12 > 0 \liff -2x^2 + 2x + 12 > 0. \]

Vi kan også dele uttrykket med \(-2\) (og huske på å snu ulikhetstegnet):

\[ x^2 - x - 6 < 0. \]

Så bestemmer vi nullpunktene til andregradsuttrykket med \(abc\)-formelen:

\[ x = \dfrac{-(-1) \pm \sqrt{(-1)^2 - 4 \cdot 1 \cdot (-6)}}{2 \cdot 1} = \dfrac{1 \pm \sqrt{1 + 24}}{2} = \dfrac{1 \pm 5}{2}. \]

Dermed er nullpunktene gitt ved

\[ x = \dfrac{6}{2} = 3 \or x = \dfrac{-4}{2} = -2. \]

Da kan vi skrive om ulikheten til

\[ (x + 2)(x - 3) < 0. \]

Så tegner vi en fortegnslinje for \((x + 2)(x - 3)\):

Fra fortegnslinja ser vi at

\[ (x + 2)(x - 3) < 0 \liff x \in \langle -2, 3 \rangle. \]

Oppgave 9#

Til høyre vises grafen til en andregradsfunksjon \(f\).

a)

Bestem \(f(x)\).

\[ f(x) = x(x - 4) = x^2 - 4x. \]

Grafen til \(f\) har et bunnpunkt i \((2, -4)\) og et nullpunkt \((0, 0)\) Fordi symmetrilinja er i \(x = 2\), så vil det andre nullpunktet ligge samme avstand fra symmetrilinja langs \(x\)-aksen som betyr at det andre nullpunktet er i \((4, 0)\). Da kan vi skrive \(f(x)\) på nullpunktsform:

\[ f(x) = a(x - 0)(x - 4) = ax(x - 4). \]

For å finne verdien til \(a\), så bruker vi bunnpunktet:

\[ f(2) = -4 \liff a\cdot 2 \cdot (2 - 4) = -4 \liff -4a = -4 \liff a = 1. \]

Dermed er

\[ f(x) = x(x - 4) = x^2 - 4x. \]
b)

Løs ulikheten

\[ f(x) \leq 0 \]
\[ x \in [0, 4]. \]

Fra grafen til \(f\) kan vi se at grafen ligger under \(x\)-aksen mellom nullpunktene. Dermed er \(f(x) \leq 0\) når

\[ x \in [0, 4]. \]
c)

Løs ulikheten

\[ f(x) > 5 \]
\[ x \in \langle \gets, -1 \rangle \cup \langle 5, \to \rangle. \]

Vi skal løse ulikheten

\[ f(x) > 5 \liff x^2 - 4x > 5. \]

Vi skriver om ulikheten slik at vi får \(0\) på høyre side:

\[ x^2 - 4x - 5 > 0. \]

Så finner vi nullpunktene til andregradsuttrykket med \(abc\)-formelen:

\[ x = \dfrac{-(-4) \pm \sqrt{(-4)^2 - 4 \cdot 1 \cdot (-5)}}{2 \cdot 1} = \dfrac{4 \pm \sqrt{16 + 20}}{2} = \dfrac{4 \pm \sqrt{36}}{2} = \dfrac{4 \pm 6}{2}. \]

Dermed er nullpunktene gitt ved

\[ x = \dfrac{10}{2} = 5 \or x = \dfrac{-2}{2} = -1. \]

Det betyr at vi kan skrive om ulikheten til

\[ (x + 1)(x - 5) > 0. \]

Grafen til dette uttrykket er konveks (den smiler smile polynomial icon) som betyr at den må ligger under \(x\)-aksen mellom nullpunktene. Dermed vil løsningen av ulikheten være \(x\)-verdiene som ligger på nedsiden og oversiden av nullpunktene. Altså er

\[ (x + 1)(x - 5) > 0 \liff x \in \langle \gets, -1 \rangle \cup \langle 5, \to \rangle. \]

Oppgave 10#

En andregradsfunksjon \(f\) er gitt ved

\[ f(x) = rx^2 - 2x + r \qder r \in \real \]
a)

Bestem \(r\) slik at \(f\) bare har ett nullpunkt.

\[ r = -1 \or r = 1. \]

Vi bruker \(abc\)-formelen for å avgjøre hvilke verdier for \(r\) som gir ett nullpunkts:

\[ x = \dfrac{-(-2) \pm \sqrt{(-2)^2 - 4 \cdot r \cdot r}}{2 \cdot r} = \dfrac{2 \pm \sqrt{4 - 4r^2}}{2r} \]

Vi får \(0\) i kvadratroten dersom

\[ 4 - 4r^2 = 0 \liff 4r^2 = 4 \liff r^2 = 1 \liff r = \pm 1. \]

Altså har grafen til \(f\) ett nullpunkt hvis

\[ r = -1 \or r = 1. \]
b)

Bestem \(r\) slik at \(f\) ikke har noen nullpunkter.

\[ r \in \langle \gets, -1 \rangle \cup \langle 1, \to \rangle. \]

Vi vet at \(f\) ikke har noen nullpunkter dersom vi får et negativt tall i kvadratroten, som betyr at \(f\) ikke har noen nullpunkter dersom

\[ 4 - 4r^2 < 0 \liff 4r^2 - 4 > 0 \]
\[ r^2 - 1 > 0 \liff (r + 1)(r - 1) > 0. \]

Dette er et andregradsuttrykk som er konvekst – den smiler smile polynomial icon og som har nullpunkter i \(r = -1\) og \(r = 1\). Vi tegner et fortegnsskjema:

Fra fortegnslinja til uttrykket får vi da at

\[ r \in \langle \gets, -1 \rangle \cup \langle 1, \to \rangle. \]

Oppgave 11#

I gif-en nedenfor vises et eksempel på hvordan man løser en andregradsulikhet med CAS:

../../../_images/cas_ulikheter.gif
a)

Bruk CAS til å løse ulikheten

\[ x^2 - 3x + 2 < 0 \]
\[ x \in \langle 1, 2 \rangle. \]
../../../_images/a4.png

Fra utskriften ser vi at løsningen er

\[ x \in \langle 1, 2 \rangle. \]
b)

Bruk CAS til å løse ulikheten

\[ -x^2 + 2x - 1 < 0 \]
\[ x \in \langle \gets, 1 \rangle \cup \langle 1, \to \rangle. \]
../../../_images/b5.png

Fra utskriften ser vi at løsningen er

\[ x \in \langle \gets, 1 \rangle \cup \langle 1, \to \rangle. \]
c)

Bruk CAS til å løse ulikheten

\[ -x^2 + 5x + 6 \geq 0 \]
\[ x \in [-1, 6] \]
../../../_images/c5.png

Fra utskriften ser vi at løsningen er

\[ x \in [-1, 6] \]
d)

Bruk CAS til å løse ulikheten

\[ x^2 - 2x + 5 \leq -x^2 + 3x + 3 \]
\[ x \in \left[ \dfrac{1}{2}, 2\right] \]
../../../_images/d2.png

Fra utskriften ser vi at løsningen er

\[ x \in \left[ \dfrac{1}{2}, 2\right] \]